Påskeaften stod for dør og jeg ønsket å få brukt kroppen litt mer enn bare tusle hjemme og rydde. Så jeg fortalt gutta at i dag skulle vi på en liten topptur. Rett og slett for å brenne av litt både for store og små. Selvfølgelig var reaksjonen fra gutta «å nei, det vil vi ikke». Men denne gang var det ikke noe valg. Eldste mann har vært ute med venner nesten hver dag i påsken, så en familiedag var innafor. Vi pakket sekken med litt mat og drikke og kledde på oss og kjørte av gårde til destinasjonen.

Dette var en tur med en ordentlig klatre bit for å komme til toppen. Jeg som har høydeskrekk var jo dette en liten prøvelse med en små vimsete gutt som synes dette var utrolig spennende. Vi brukte nesten en time for å komme opp på toppen. Men gutta var ivrige og løp nesten oppover. På toppen var det rimelig surt. Så vi fikk fylt på litt i magen og påskeharen hadde også vært på besøk så gutta fikk noen fine påskeegg som de fikk kose seg med litt før vi satte nesen på nedover turen igjen.

På toppen var det både snø og frost. Men gutta storkoste seg og eldste mann fikk virkelig brent av energi med å løpe og finne de blå merkene. Vi var så å si alene i skogen og hadde stillheten (utenom gutta som prata hele veien). Det som var så utrolig fint med denne turen var at barna hadde hele tiden utfordringer på stien som gjorde at turen var spennende og de måtte jobbe aktivt med hele kroppen. Så turen ble aldri kjedelig. Det var ingen klaging på om vi snart var fremme eller at de ikke ville mer.

Så dette har vi lært av, finn en tur som er litt krevende. Det vil si, at barna må bruke kroppen for å komme seg frem. Skogen er litt «trolsk» og spennendene. Dette gjør at barna synes det er helt topp å gå tur i flere timer. Ihvertfall denne gangen…
Vi endte med en tur på 2.5 time og gutta var knall fornøyde.

Lagre