Dere kan ikke se det, som regel. Tror jeg, håper jeg. Jeg prøver å gjemme det. Men noen ganger må jeg fortelle det. En av de jeg vet ser det er min kjære.

Jeg ønsker at ingen skal se det. At barna mine ikke skal se det. Jeg liker ikke meg selv når det kommer frem. Det heldigvis ikke hver dag, og jeg klarer som regel å holde tilbake til barna er lagt. Men noen dager går det ikke. Jeg ønsker det bort, jeg ønsker en hverdag jeg ikke trenger å tenke tanken på om kommer den på besøk i dag?

Jeg er en av mange som har det slik i hverdagen. Vi alle har noe vi ikke ønsker å ha som en del av hverdagen vår. Men jeg har innsett at livet mitt kommer til å være preget av denne ubudne gjesten kanskje resten av livet.
Målet er å gjøre det beste ut av hverdagen og prøve å ikke la den stoppe meg i å gjøre det jeg har lyst til.

Jeg er en som prøver mitt beste i en hektisk hverdag til tross for smerten.

Lagre