Foreldremøte…

Nå er det den store foreldremøte tiden for alle som har barn i barnehage, skole eller idrett. Disse ukene har vi her i huset fire foreldremøter som står på agendaen. To på skolen og to med idretten guttene driver med. Pluss at jeg har hatt på jobben selv.

Men hvorfor skal vi ha disse foreldremøtene? Er de så viktige? Må vi dra på disse møtene? Er det ikke bedre å bruke tiden på ettermiddagene med barna våres?

Jeg tenker foreldremøter er viktig del av hverdagen når man har barn. Spesielt på skolen da foreldremøter er  de gangene man faktisk møter lærene til barna dine. Det er her man kan spørre om ting face to face. Man har foreldremøter og elevsamtalene to ganger i året som eneste kontakt med disse voksene som er sammen med barna våre så mange timer av døgnet.

På et foreldremøte kan man prate om felles ting som er bra og som er dårlig. Hva bør man jobbe med osv. Dette er samtaler jeg kaller for » rå samtaler»  som barna ikke trenger å høre.  De trenger nok å høre det samme innholdet, men på en mer tilpasset måte for dem. Dette er et sted for oss voksene å prate  uten å måtte prate i koder eller over hodene til barna.

Men dette var skoleforeldremøter som de fleste nok er enig med meg er viktig å delta på. Så kommer andre type foreldremøte som jeg synes er viktig. dette er  innen for idretten barna  driver med. Er aktiviteten deres lagidrett er det også ofte foreldremøter.

Hvorfor skal det være noe grunn å gå på de? Idretten er jo bare for å ha det  hyggelig og sosialt for barna. Men her tenker jeg også at det er like viktig å delta. Nok en gang så er dette en viktig plattform i barnas liv og ikke minst dette er som regel revet av foreldre. Og da må foreldrene kunne kommunisere sammen. Her er det viktig å kunne sette seg ned å prate felles uten barna til stedet akkurat som på skolen. For her skal man kunne evaluerer og reflektere over ting som gjennomført, om dugnader eller om andre ting. Dette er ting barna ikke trenger å være en del av enda. De skal kose seg og ha det gøy, mens vi foreldre skal tilrettelegge og da må man ha en plattform å prate sammen.

En siste ting jeg tenker på ang foreldremøter er jo dette er en plattform for oss voksene til å bli kjent andre foreldre. Vise barna våre at vi kan prate med alle de ulike mammaer og pappaer selv om det kanskje ikke er foreldrene til bestekompisen eller bestevenninna til barna vårt.
Være gode rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre.

Mine tanker om dette er ganske klare, men hva tenker dere.
Er foreldremøter viktig eller er det noe som bare tar unødvendig tid?

Felleskap!

Reklame:


Da stod høsten på døren…

Da var vi kommet inn i September måneden og høsten står for dør.
Jeg liker sommeren og varmen veldig godt, men jeg liker mye med høsten også.
Alle fargene som kommer frem i naturen, tenne i peisen, kvelder med stearinlys og tepper. 

Og på matfronten kommer det mye gode rotgrønnsaker og ikke minst fårikål.
Man finner frem klær i skapet som kanskje ikke blir brukt like mye på sommeren. Mange gode cardigans og gensere er herlig å finne frem. Høstjakka og lua blir også hentet frem.

Her i huset har vi endt med å finne vår favoritt innenfor uteklær. Jakker, bukser, regntøy og vintertøy i gangen vår er i et og samme merke. Hver sommer når vi er på ferie i Stryn fyller vi garderoben med tøy fra Skogstad. Denne runden var gutta knall fornøyde da jakkene var i farger de likte. Altså Oranges, som hockey laget de heier på.
Jeg jobber i barnehage og er stor fornøyd med kvaliteten og holdbarheten på klærne.
Og jeg er glad i de fine fargene som blir brukt.

Men kanskje det som er best med høsten er at da starter hockey sesongen…
Så vi kan vel bare si ses til våren igjen!

Her i hus er det 3 stk som er på is flere ganger i løpet av uka..

Jeg gleder meg til kos i sofaen med teppe og deilig puter.
Nyt høsten!

 

 

Følelsen av å være ganske hjelpesløs….

Følelsen av å være ganske hjelpeløs når eldstemann ligger i senga og gråter av smerter i beina. Voksesmerter mulig, vi har vært hos naprapat for å sjekke om det var noe låsning, eller noe annet. Men ingenting feil med prinsen vår.
Så jeg har sittet å stryket, massert, lagt omslag og prøvd å trøste så godt jeg kan. Men man blir ganske hjelpeløs når man ikke får fjernet smerten.
det å se sitt barn ha så vondt gjør vondt i mammahjerte.

Så etter en samtale med vår kjære nabo Elisabeth som er fotterapeut/hudpleier ved A-head frisør & velvære. Ble vi tipset om Epsom salt. Det er magnesium og sulfat. Via huden tilføres kroppen magnesium.

Dette er mange egenskaper Epsom salt gir:
Det trekker ut giftstoffer fra kroppen
Gjør at muskler slapper av
Gjør huden myk og fjerner dødehudceller
Reduserer muskelkramper
reduserer stress

Så dette er nå vårt lille prosjekt mot smerter i beina. Se om det blir bedring av smertene. Så får vi se om noen måneder om det har hjulpet han noe…

Følge med…..


Reklame:


Hvorfor klarer jeg ikke å si nei….

Jo, fordi barna trenger ivrig foreldre som ønsker å bidra slik at barna får mulighet til å drive med ting de ønsker. Barneidrett er hovedsakelig drevet av ivrig foreldre som ønsker at barna deres skal ha et tilbud av ulike typer. Dette er med på å gi mange barn muligheten for å drive med aktiviteter utenom skolen. Jeg kan vel kanskje sette meg inn under den kategorien «ivrig foreldre» som bidrar med det jeg klarer.

Mange spør meg om hvorfor og hvordan jeg orker alt dette. Dette er for at jeg skal kunne være med i hverdagen til barna mine og se  de gjør ting de liker å gjøre. Jeg liker å kunne danne nye nettverk med andre foreldre. Jeg lærer masse om meg selv, og hvordan det er å administrere en gruppe, arrangere ulike tilstelninger, alt fra foreldremøter, kamper og treninger.
Man er også med på å gi barna vennskap og bygge relasjoner med andre. Det å tilrettelegge for gode opplevelser for barna er viktig.

Jeg får rett og slett bidra til at også flere barn får drive med idrett.

Men det krever sitt når man sitter med ansvar for slikt. Det er alltid noe som skal fikses, det skal sendes mailer, det skal planlegges, det skal føres opp treningstider, passe på at trenere kommer. Passe på at foreldre stiller på dugnader. Man skal ha dialog med klubben man er medlem i, andre klubber man skal besøk for kamper. Det er mange tråder man skal holde tak i. Det er også krevende for det er mange som skal ha informasjon og ikke alltid like lett å få skrevet på en måte som når frem til alle.

Og i perioder er det mye informasjon slik at det er noe som glipper igjennom og man må «mase».  Man har noen jobber som er «den kjipe» jobben. Der man deler ut dugnadsjobber og må samle inn ting i forhold til dette. Og det er ikke alt går på skinner. Også er det viktig med en kalender slik at man holde styr på alle de ulike datoene som det skjer ting på. Slik som frister for ting som skal leveres og annen info man trenger tilbakemeldinger på.

Jeg har heldigvis blitt en flittig bruker av appen Spond. Som gir meg en plattform å snakke med foreldre på. Der får jeg oversikt over alle foreldre og kontakt info. Jeg kan få en oversikt over hvem som ønsker å være med på kamper og treninger. Jeg får lagt ut dokumenter og info slik at jeg ikke trenger å skrive mail. Og pluss jeg får sett at foreldre har sett beskjedene mine. Slik at jeg kun trenger å gå dirkete til den eller de som trenger en liten påminnelse. Her kan også foreldrene stille spørsmål som kanskje flere også sitter på.

Så kjedelig er ikke hverdagen når man er en ivrig forelder i barneidretten.

Reklame:


Min gode venn Bo

Mine gode venn BO. For en del år siden fikk jeg et par små pixi bøker som jeg ikke tenkte veldig stort over før jeg fikk barn. Men når gutta startet å interessere seg for bøker ble BO veldig populær her hjemme.

De første bøkene jeg fikk var på svensk da forfatteren bodde i Sverige og fikk de utgitt der først.
Siden kom de også på norsk i større format og i hardcover. Noe som har gjort dem kanskje mer brukervennlig. For de små pixi bøkene blir fort slitte når barna leser i dem om igjen og om igjen.

Bøkene som har fått en plass i bokhyllen her hjemme handler om lille Bo som er skrevet av Morten N. Pedersen. Bøkene handler om lille Bo og hans liv. Det er hverdags situasjoner som barn kjenner seg godt igjen i og har et forhold til.

Reklame: 


Jeg har også brukt en av bøkene når jeg var i praksis i en barnehage. Da brukte jeg «Bo blir til overs» som en inngangsport til tema inkludering. Kjempe gøy å se hvordan barna tenkte rundt dette tema og forklarte hva de mente og trodde rundt lille Bo og det å la andre være med i leken.

Dette er bøker som er akkurat passe lange til å lese på senga, eller bare ha en hyggelig lese stund i sofaen etter en lang dag i barnehagen. De er også fine til å brukes i barnehage sammenheng og jobbe ut ifra det tema man ønsker.

På helsestasjonen på 6års kontroll med minstemann her før sommerferien fikk vi et blad som Mons og Mona. Som er et nyutvikling konsept om frukt og grønt for barn. Dette samarbeider han med en annen forfatter Pål.H.Christiansen. De lager dette for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). For å kommunisere med mindre barn og deres foreldre. Dette kan du lese mer om på forfatterens hjemmeside, www.mortenpedersen.no
Dette er også blitt nye bøker som er kommer for salg. Noe jeg gleder meg til å få kjøpt lest sammen med barna.

Dette er bøker jeg ønsker skal få komme rundt til flere barn og deres lese stunder.
Dette er ikke skrevet som noe reklame eller noe, kun fra min egne interesse for at barna skal få tilgang på gode og fine bøker å lese enten alene, med venner eller sammen med foreldre.