I dag er det PAPPA tid….

I dag ønsker jeg å dele noen tanker om papparollen. En fantastisk rolle som må tas vare på. På lik linje som mammarollen. Det er kanskje disse to rollene i verden som er viktigst.

For meg er en Pappa en superhelt som får en til å le og se lyst på hverdagen. Han gir trygghet og omsorg på sin egne pappa måte. Han gir råd og veiledning, han er en bauta i livet. Han er en som lærer bort og sprer kunnskapen sin. En pappa er en unik person.

Her i huset er det pappaen som oftest er favoritten. «Pappa skal gjøre det! Pappa skal hjelpe meg!» «Jeg vil sitte siden av pappa». Dette ting jeg ofte får høre her hjemme fra gutta, spesielt han minste. Som er en ordentlig pappagutt. Det er fantastisk at guttene har så godt forhold til pappaen sin noe som jeg er utrolig glad for.

Seneste i dag hadde vi en case her hjemme med at begge gutta ønsket å dra ut å fikse ting med pappaen, alene. De ville ikke dele på han. Så vi ble nå enig om å kjøre dager med alene kvalitetstid med gutta. De er som regel med på de sammen tingene som skjer, så jeg forstår dem veldig godt. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å høre på dem og legge til rette så de føler at de blir hørt og forstått at vi ser deres tanker og meninger. Så blir prosjekt «Kvalitets tid med pappa eller mamma».

Pappaen her i huset har en autoritet som jeg faktisk er litt misunnelig på. Når jeg føler at jeg snakker til veggen og ingen av gutta hører. Kan pappaen komme og gir dem akkurat samme beskjed og den blir utført med en gang. Men det skal sies at den ikke alltid funker, noe som er godt for en mamma som kanskje ikke er så autoritær.

Denne fant jeg på nette en gang… Perfekt!

 

Det er mange som vokser opp uten en far eller mor, men tenker det viktigste er å vokse opp med noen som bryr seg, og er der for en. Jeg vet det å ha en pappa som stiller opp for deg, støtter deg når du trenger det og kunne dele store og små hverdagsgleder meg er noe av det beste som finnes. Slik håper jeg gutta mine også får det gjennom resten av livet sitt.  Det er noe jeg som mamma skal prøve å bidra til at de får. Det at pappaen gir av seg selv og sitt beste for gutta hver dag. Noe jeg vet han nå også gjør.

Verdens beste pappa!

Hva dagdrømmer du om? Dette drømmer jeg om….

Det er fredag og nok en uke er løpt av gårde. Onsdag morgen ble en kald og hvit morgen. Da skulle jeg virkelig ønsket jeg bodde i et annet land. Et sted som gradestokken viste en del grader varmere enn de 3 gradene som var her.

På vei til jobb i bilen gikk drømmene mine langt langt av gårde. Bort fra den ekle hvite snøen som lå på bakken og vinterjakker og luer som igjen måtte frem.

Dagdrømmen min blir vel at jeg gjerne skulle ha flyttet til statene. I hvert fall for et år eller to. Jeg har forelsket meg i det landet, selv om jeg kun har vært der en gang.

Det er jo selvfølgelig mye rart der borte, men det er det jo her i Norge også. Men det å kunne bli kjent med et nytt land og tradisjonene virker spennende.
Det hjelper jo ikke at min mann har vært der borte mye og fortalt masse om hvor bra og fint det er der.

Hvor man skulle bodde er jeg litt usikker på, gjerne i den varme biten av landet. Kanskje i sørstatene? Nashville og musikk byen er fristende. All musikk som spilles her hjemme er amerikansk country musikk. Og det er hockey by, bare feil lag å heie på…

Eller skulle man prøvd seg ute på landsbyen et eller annet sted i sørstatene? Oppleve lokalmiljøet på en liten plass. Eller stor byen som Chicago? Vi var en liten tur i Chicago i fjor høst. For er herlig by. Det var en god atmosfære og følelse når du gikk i gatene. Jeg stor trives de få dagene vi var der. Maten var herlig, og menneskene hyggelig. Og ikke minst oppleve hockey kamp med over 22.000 tilskuere.

Det er godt å kunne drømme seg bort fra hverdagen. Det synes i hvert fall jeg er deilig. Så når været er dårlig er det fint å kunne lukke øyene og drømme seg bort.

Drømme tilbake med bilder fra Chicago…

Dere kan ikke se det…Tror jeg!

Dere kan ikke se det, som regel. Tror jeg, håper jeg. Jeg prøver å gjemme det. Men noen ganger må jeg fortelle det. En av de jeg vet ser det er min kjære.

Jeg ønsker at ingen skal se det. At barna mine ikke skal se det. Jeg liker ikke meg selv når det kommer frem. Det heldigvis ikke hver dag, og jeg klarer som regel å holde tilbake til barna er lagt. Men noen dager går det ikke. Jeg ønsker det bort, jeg ønsker en hverdag jeg ikke trenger å tenke tanken på om kommer den på besøk i dag?

Jeg er en av mange som har det slik i hverdagen. Vi alle har noe vi ikke ønsker å ha som en del av hverdagen vår. Men jeg har innsett at livet mitt kommer til å være preget av denne ubudne gjesten kanskje resten av livet.
Målet er å gjøre det beste ut av hverdagen og prøve å ikke la den stoppe meg i å gjøre det jeg har lyst til.

Jeg er en som prøver mitt beste i en hektisk hverdag til tross for smerten.

Lagre

Jeg unner ingen denne starten på livet….

Tenk deg å gå med intens kløe over hele kroppen. Ha vond og sår hud, som sprekker og svir. Urolig kropp som gjør man ikke alltid klarer å sitte stille eller sove. Våken netter med sengeskift, vasking og smøring midt på natta.

Dette er har vært livet til gutta i hus siden de var 3 mnd. Babyene mine har aldri hatt den deilige babyhuden som de fleste babyer har. De har hatt en litt mer nuppete og tørr hud. Og det er jo ikke så rart når man som 3 mnd får atopisk eksem over hele kroppen.

Du som mor blir da kastet ut i en verden med kremer, behandlinger, leger. Vi var heldig som hadde en fastlege som kunne noe om eksem og ga oss fort mye god informasjon og behandlingsmåter. Vi kom oss også fort til hudlege som var helt fantastisk og fikk meg på eksemskolen. Dette er et kurs om eksem og hvordan jobbe med dette.

Her fikk jeg også vite at man dessverre kanskje aldri finner grunnen til eksemen. Men mye ligger i gene våre, hudtypen og triggere du møter i hverdagen. Triggere er ting som påvirker kroppen. Her i hus er det mange triggere, ulike mat, været, sykdom og humøret som spiller inn.

Som mamma blir du ganske rådvill og hjelpeløs når man ser barnet sitt gråter i frustrasjon og fortvilelsene fordi det svir og klør. Når man har gjort det man kan med kremer og våtbandasjer og medisiner. Da gråter mammahjerte.

Noen av produktene som blir brukt her i hus….
Dette brukes i badevannet mot infeksjoner. Forkorta til KP bad.

Det er mange ute som virkelig ønsker oss godt, som kommer med mange råd og meninger. Men ofte så er problemet at folk er ganske bestemte på hva som funker. For det har jo virket på dem eller deres barn eller noen de har hørt om.  Det er jo alltid fint med tips og råd, men det man må huske på er at vi er mennesker. Ingen av oss er like. Vi reagerer på ulike ting, og det finnes ingen fasit.
Mine to har brukt ulike kremer og de er brødre.
Så man sitter ofte igjen med en følelse at man er en dårlig mor. Fordi man ikke prøver alle kjerringråd og ting som folk kommer med. Men jeg har valgt å følge legens råd og bruke den type behandling.

Her har minsten akkurat bada i KP bad som gjør at all eksem blir brun og veldig tydelig. Dette er vel 3 år siden nå, før det startet å roet seg.

Men det viktigste jeg kanskje har lært igjennom disse snart 8 årene er ingen dag er like. Man må ta en dag av gangen og behandle deretter.

Når jeg spør min 6 år gammel sønn som enda sliter en del med eksem om hva han tenker på når jeg sier eksem. Får jeg kjapt «Å klø!» Han er mye bedre enn da han var mindre, men er hovedsak hender og føtter. Pluss ekstra rundt på kroppen om vinteren.
Eldste har vært heldig og vokst det meste av seg innen han ar 3 år, men han får eksem over leppa om vinteren.

Er utrolig glad eksemen har minsket, men badet er ennå fylt opp med kremer og bandasjer.

Ps: legger ved to linker hvis man ønsker å se mer..

http://www.eksemskolen.no

https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/eksemskole-for-foresatte-til-barn-med-atopisk-eksem

Lagre

Lagre

Student og mamma hånd i hånd…

«Hvordan orker du alt dette?»  «Hvordan får du tid?»

Dette er to ganske vanlig spørsmål jeg får når jeg forteller at jeg studere deltid på bachelornivå til å bli barnehagelærer og jobber 60% i barnehage. Jeg er jo også mamma til to aktive gutter som driver med idrett. Og der klarer jeg jo heller ikke helt å la ting være, så endt med lagleder, kiosk og dugnads ansvarlig på flere ting. Hvor jeg får tiden og energien fra vet jeg ikke alltid. Men hva gjør man ikke for barna og familie.  Også er det jo sosialt da!

På ungdomskolen var den store planen min å bli sykepleier. Den planen gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Så jeg endte med å starte å jobbe i barnehage. Noe som var perfekt. Her trivdes jeg, men jeg ønsket å fylle sekken min med kunnskap. Få mer ansvar og kunne til rette legge på en god pedagogisk hverdag for barna i barnehagen.

Jeg har vært så heldig å få sjefen og arbeidskollegaene mine med på at jeg i fire år skal være student ved siden av jobb. Det krever jo litt av dem også. For plutselig blir jeg borte fordi jeg har skole eller praksis perioder. For praksis må jeg i andre barnehager enn min egen. En gjeng jeg setter utrolig stor pris på.

I heimen blir det innimellom litt kaotisk …

Jeg kan til tider okkuperer hele kjøkkenbordet med pc og ekstra skjerm pluss en haug med bøker strødd utover. Det blir stående en «liten» haug med bøker ved siden av bordet med alt pensum. Og det er alltid noe notat ark som ligger og flyter. Det blir som regel en hurtig rydding før middag hvor alt blir stående på den ene siden av bordet. Dette har vært en del av hverdagen i to år nå og skal enda vært en del av herdagensbildet hos oss i to år til.

Men ikke nok med alle disse aktivitetene så er jeg jo mamma til de beste gutta i verden. Jeg skal være ærlig å si jeg føler meg litt dårlig mamma innimellom. Når jeg har en innlevering jeg skal bli ferdig med eller som nå, eksamens tid nærmere seg blir det jo litt ekstra lesing. Gutta har da kommet med utbrudd som «Å mamma, må du gjøre skole i kveld også?» «hvorfor må du gjøre lekser hver dag?»

Så det å være student samtidig som en hel haug med andre aktiviteter og gjøremål i hverdagen kan være utfordrerne til tider, men igjen det gir meg så mye.

Jeg lærer så mye om meg selv oppi alt dette og håper jeg skal vokse og bli en bedre versjon av meg selv.

Ps: Det som er til stor hjelp til å lese hjemme er denne…..