Det er langt mellom venner..

Det er langt mellom venner  er et dikt jeg fikk av min mamma. Hun lese det i talen sin i konfirmasjonen min.

Og det har hengt med meg siden.

DET ER LANGT MELLOM VENNER

 Det er langt mellom venner.

Mellom venner står mange bekjentskaper

Og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

Langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem.

Dikte er  skrevet av Kolbein Falkeids «Det er langt mellom venner»  Diktet er fra samlingen Opp- og utbrudd fra 1978.

 

Så hva er en venn?  For meg er en venn en som er der når man trenger noen å dele de gode og dårlig stunder med. Grunnpilarene i et vennskap for meg er omsorg, trygghet, kjærlighet og tillit. Det å kunne snakke med en og vite samtalen ligger trygt inni hjerte til den andre.
Hvor mange venner har man egentlig? Vi er forskjellige og har ulike syn på hva man ser etter i en god venner. Det er jo derfor et vennskap ofte er fargerike og unike.

Noen har jo også den berømte bestevennen. Den man deler alt med. Jeg tror flere rundt om i verden egentlig ikke har noen aller bestevenn, men heller et par flere gode venner, men ingen ren bestevenn. Bestevenn er liksom noe man ønsker å ha, men trenger man virkelig en bestevenn?
Holder det ikke med venner som du har tillit og trygghet med?

Jeg spurte på jobben en gang, to jenter på 4-5 år om hva en bestevenn var. Da fikk jeg beskjed om at det var en man aldri kranglet med. Både gutter og jenter kan være bestevenner og man kan fortelle hemmeligheter til hverandre.

Jeg ser på venner og vennskap er en type familie. Den familien man ikke har samme DNA med, men felles interesser. Det er den familien man kan velge selv å være «familie» med. De to er på lik måte en trygghavn og ha rundt seg. Jeg tror diktere Kolbein har truffet spikeren på hodet i diktet sitt. Det å finne de gode vennene i en haug med bekjentskap egentlig ikke er så vanskelig. Gode og trygge vennskap kan man ikke ta feil av. Man bare vet det inni seg.

Hvor mange gode venner kan du si du har, med hjerte på hånda?

Lagre

Lagre

Lagre

MAMMA!

Ordet mamma, hva betyr det? Hva ligger det i ordet?

For meg er ordet mamma trygghet, varme, kjærlighet, omsorg, en man kan le sammen med, og ikke minst grensesetter. Det er en skulder å gråte på, et kinn som gir varme klemmer. Varme armer som holder rundt deg når du trenger det. En som står bak deg og visker gode ord og råd til deg på veien i livet.

Dette er slik jeg ønsker at mine gutter skal tenkte om meg både nå og når de blir større. At jeg har gitt dem alt dette. En trygg grunn for dem på livets vei. Livets vei har mange motbakker og humper, men også mange gleder og dager som går lekende lett. Dette er veien vil jeg være med på. Jeg ønsker å være der for dem i tykt og tynn. Pushe dem når de trenger en dytt for å komme dit dem ønsker, men også gi dem en skulder og en favn når de trenger å samle seg, trenger trøst eller bare en klem.

For meg er barna mine det kjæreste jeg har. Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv, selv om jeg vet jeg kanskje ikke alltid er det. Jeg har mine dager hvor frustrasjonen ligger nesten utenpå huden og lunta alt for kort. Men det betyr ikke at jeg ikke elsker guttene mine over alt på denne jord og gjøre alt for dem. Jeg ønsker å være en så perfekt mor jeg klarer ut ifra mine forutsetninger og håper jeg kommer i mål med det hver dag.

Jeg har sett et par episoder av tv-programmet på tv3 som heter «Kjære Mamma». Dette er et program som setter lyset på en mamma og hennes liv som mor. De hedrer på en måte mammarollen og viser hvor forskjellige vi er, men like på samme måte. Vi gjøre ting på totalt ulike måter og tar valg som noen kanskje mener ikke er det rett. Men jeg vil nå si at et likhets trekk ihvert fall er likt med alle mammaer. Vi elsker barna våre.
På slutten av dette programmet for barna si noen ord om sin mamma. Det er noe fantastisk med dette, å se barna forteller om sin mamma. Etter jeg så dette, tenkte jeg lenge over, hva ville mine gutter ha sagt om meg.

Etter dette her jeg ihvertfall har funnet ut at jeg skal gjøre mitt aller beste med å være den beste versjonen av meg selv som mamma. Slik at mine barn ikke nødvendigvis trenger å fortelle, men å kunne kjenne på den følelsen av at de har en mor som er der for dem. En som gir dem trygghet, kjærlighet og rett og slett ser dem for dem de er.

Lagre

Mammatid, et lite øyeblikk i hverdagen.

I dette øyeblikk jeg sitter her og har planer om å  skriver om noe helt annet fant jeg ut at jeg ønsket å fortelle om en av de små øyeblikkene som dukker litt spontant opp i hverdagen. Nemlig alene tid for hu mor!

For det har nemlig jeg nå!
Når alle tre gutta er ute av huset enten på trening eller ute og leker med venner. Da kan jeg få sette musikken på full guffe på anlegget. Og oppvasken etter middagen går som en drøm. Den jobben går ganske mye raksere når ikke har noen som roper og spør om alt mulig. Ikke misforstå meg, synes det er veldig koselig å ha barna løpende rundt meg.

Det alltid deilig å plutselig få en liten alene tid for meg selv. Det å la tankene fly og bare synge og rett og slett ta seg en liten dans på kjøkkengulvet er en befriende følelse.

Min faste mammatid er i bilen til og fra jobb når jeg er helt alene i bilen.
Det som gjør mammatiden min til det beste er som sagt musikken.

Musikken gir meg ro og energi og bare rett og slett bare en god følelse som jeg egentlig tror bare musikk kan gi meg.
Her hjemme går det hovedsaklig i Country musikk på anlegget. Det er så deilig  når anlegget er slikt man kan spille høyt og lyd blir topp. Da er det deilig med musikk.

Men før jeg rakk å sett meg ned med kaffekoppen var minsten hjemme igjen og mamma-øyeblikket var over <3

Her er noen av mine favoritt sanger om dagen: (hentet fra youtube.com)

Søskenkrangel…

Når man har to gutter som er rimelig tett i alder byr det som regel på litt utfordringer i hverdagen. Nå som det har vært en uke ferie og lite kamerater hjemme, merker man at gutta begynner å bli klare for både barnehage og skole igjen.

Litt kortere lunte ovenfor hverandre og litt mer på og trykker litt ekstra på de knappene som tenner lunta for full fyr. Det er litt sånn dagen i dag er.

Eldste mann har besøk av en kamerat. Gutta og minsten leker egentlig veldig fint ute. Men så smeller det og det blir et «basketak» som ender med lei seg tårer og frustrasjons tårer. Eldstemann ønsker ikke å ha med lillebror i leken, for han forstår ikke lekereglene og tar ikke imot beskjeder. Som gir frustrasjonen og tålmodigheten til storebror en virkelig prøvelse.
Så hvordan løse denne lille hverdags knuta? Joda man prøver så godt man kan å være pedagogisk og fornuftig riktig. Høre, lytte og vise forståelse, men også forklare at slik oppførsel ikke fungerer. Klarer man å gjøre det riktig? Får jeg til å snakke på en god måte, og ikke heve stemmen i frustrasjon selv fordi man egentlig er litt lei selv at de hele tiden skal «terge» hverandre om dagen.

Jeg nå ofte ta meg selv i at jeg må snakke til begge gutta  i slike krangle/ konfliktsituasjoner. For som regel er begge skyldig i en oppførsel som ikke er innafor. Selv om den ene kanskje endte med gråt er det er alltid to sider av en sak så ofte jeg må leke detektiv i følelsene til barna for å få en forståelse.

En liten hikk hupp i hverdagen mellom to brødre som står hverandre nært, er hverdagskost. Men det kommer heldigvis oftere frem hvor glad dem er i hverandre. De støtter hverandre og hjelper når den andre trenger hjelp.
Som mor ser jeg på dem som et brødrepar som kommer til å være der for hverandre når det trengs.

Gutta stor koser seg sammen på tur…. <3

 

Lagre

Påskeaften

Påskeaften stod for dør og jeg ønsket å få brukt kroppen litt mer enn bare tusle hjemme og rydde. Så jeg fortalt gutta at i dag skulle vi på en liten topptur. Rett og slett for å brenne av litt både for store og små. Selvfølgelig var reaksjonen fra gutta «å nei, det vil vi ikke». Men denne gang var det ikke noe valg. Eldste mann har vært ute med venner nesten hver dag i påsken, så en familiedag var innafor. Vi pakket sekken med litt mat og drikke og kledde på oss og kjørte av gårde til destinasjonen.

På veien oppover…

Dette var en tur med en ordentlig klatre bit for å komme til toppen. Jeg som har høydeskrekk var jo dette en liten prøvelse med en små vimsete gutt som synes dette var utrolig spennende. Vi brukte nesten en time for å komme opp på toppen. Men gutta var ivrige og løp nesten oppover. På toppen var det rimelig surt. Så vi fikk fylt på litt i magen og påskeharen hadde også vært på besøk så gutta fikk noen fine påskeegg som de fikk kose seg med litt før vi satte nesen på nedover turen igjen.

Her liten detalje som vi fant…

På toppen var det både snø og frost. Men gutta storkoste seg og eldste mann fikk virkelig brent av energi med å løpe og finne de blå merkene. Vi var så å si alene i skogen og hadde stillheten (utenom gutta som prata hele veien). Det som var så utrolig fint med denne turen var at barna hadde hele tiden utfordringer på stien som gjorde at turen var spennende og de måtte jobbe aktivt med hele kroppen. Så turen ble aldri kjedelig. Det var ingen klaging på om vi snart var fremme eller at de ikke ville mer.

Så dette har vi lært av, finn en tur som er litt krevende. Det vil si, at barna må bruke kroppen for å komme seg frem. Skogen er litt «trolsk» og spennendene. Dette gjør at barna synes det er helt topp å gå tur i flere timer. Ihvertfall denne gangen…
Vi endte med en tur på 2.5 time og gutta var knall fornøyde.

Lagre