Jeg unner ingen denne starten på livet….

Tenk deg å gå med intens kløe over hele kroppen. Ha vond og sår hud, som sprekker og svir. Urolig kropp som gjør man ikke alltid klarer å sitte stille eller sove. Våken netter med sengeskift, vasking og smøring midt på natta.

Dette er har vært livet til gutta i hus siden de var 3 mnd. Babyene mine har aldri hatt den deilige babyhuden som de fleste babyer har. De har hatt en litt mer nuppete og tørr hud. Og det er jo ikke så rart når man som 3 mnd får atopisk eksem over hele kroppen.

Du som mor blir da kastet ut i en verden med kremer, behandlinger, leger. Vi var heldig som hadde en fastlege som kunne noe om eksem og ga oss fort mye god informasjon og behandlingsmåter. Vi kom oss også fort til hudlege som var helt fantastisk og fikk meg på eksemskolen. Dette er et kurs om eksem og hvordan jobbe med dette.

Her fikk jeg også vite at man dessverre kanskje aldri finner grunnen til eksemen. Men mye ligger i gene våre, hudtypen og triggere du møter i hverdagen. Triggere er ting som påvirker kroppen. Her i hus er det mange triggere, ulike mat, været, sykdom og humøret som spiller inn.

Som mamma blir du ganske rådvill og hjelpeløs når man ser barnet sitt gråter i frustrasjon og fortvilelsene fordi det svir og klør. Når man har gjort det man kan med kremer og våtbandasjer og medisiner. Da gråter mammahjerte.

Noen av produktene som blir brukt her i hus….
Dette brukes i badevannet mot infeksjoner. Forkorta til KP bad.

Det er mange ute som virkelig ønsker oss godt, som kommer med mange råd og meninger. Men ofte så er problemet at folk er ganske bestemte på hva som funker. For det har jo virket på dem eller deres barn eller noen de har hørt om.  Det er jo alltid fint med tips og råd, men det man må huske på er at vi er mennesker. Ingen av oss er like. Vi reagerer på ulike ting, og det finnes ingen fasit.
Mine to har brukt ulike kremer og de er brødre.
Så man sitter ofte igjen med en følelse at man er en dårlig mor. Fordi man ikke prøver alle kjerringråd og ting som folk kommer med. Men jeg har valgt å følge legens råd og bruke den type behandling.

Her har minsten akkurat bada i KP bad som gjør at all eksem blir brun og veldig tydelig. Dette er vel 3 år siden nå, før det startet å roet seg.

Men det viktigste jeg kanskje har lært igjennom disse snart 8 årene er ingen dag er like. Man må ta en dag av gangen og behandle deretter.

Når jeg spør min 6 år gammel sønn som enda sliter en del med eksem om hva han tenker på når jeg sier eksem. Får jeg kjapt «Å klø!» Han er mye bedre enn da han var mindre, men er hovedsak hender og føtter. Pluss ekstra rundt på kroppen om vinteren.
Eldste har vært heldig og vokst det meste av seg innen han ar 3 år, men han får eksem over leppa om vinteren.

Er utrolig glad eksemen har minsket, men badet er ennå fylt opp med kremer og bandasjer.

Ps: legger ved to linker hvis man ønsker å se mer..

http://www.eksemskolen.no

https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/eksemskole-for-foresatte-til-barn-med-atopisk-eksem

Lagre

Lagre

Student og mamma hånd i hånd…

«Hvordan orker du alt dette?»  «Hvordan får du tid?»

Dette er to ganske vanlig spørsmål jeg får når jeg forteller at jeg studere deltid på bachelornivå til å bli barnehagelærer og jobber 60% i barnehage. Jeg er jo også mamma til to aktive gutter som driver med idrett. Og der klarer jeg jo heller ikke helt å la ting være, så endt med lagleder, kiosk og dugnads ansvarlig på flere ting. Hvor jeg får tiden og energien fra vet jeg ikke alltid. Men hva gjør man ikke for barna og familie.  Også er det jo sosialt da!

På ungdomskolen var den store planen min å bli sykepleier. Den planen gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Så jeg endte med å starte å jobbe i barnehage. Noe som var perfekt. Her trivdes jeg, men jeg ønsket å fylle sekken min med kunnskap. Få mer ansvar og kunne til rette legge på en god pedagogisk hverdag for barna i barnehagen.

Jeg har vært så heldig å få sjefen og arbeidskollegaene mine med på at jeg i fire år skal være student ved siden av jobb. Det krever jo litt av dem også. For plutselig blir jeg borte fordi jeg har skole eller praksis perioder. For praksis må jeg i andre barnehager enn min egen. En gjeng jeg setter utrolig stor pris på.

I heimen blir det innimellom litt kaotisk …

Jeg kan til tider okkuperer hele kjøkkenbordet med pc og ekstra skjerm pluss en haug med bøker strødd utover. Det blir stående en «liten» haug med bøker ved siden av bordet med alt pensum. Og det er alltid noe notat ark som ligger og flyter. Det blir som regel en hurtig rydding før middag hvor alt blir stående på den ene siden av bordet. Dette har vært en del av hverdagen i to år nå og skal enda vært en del av herdagensbildet hos oss i to år til.

Men ikke nok med alle disse aktivitetene så er jeg jo mamma til de beste gutta i verden. Jeg skal være ærlig å si jeg føler meg litt dårlig mamma innimellom. Når jeg har en innlevering jeg skal bli ferdig med eller som nå, eksamens tid nærmere seg blir det jo litt ekstra lesing. Gutta har da kommet med utbrudd som «Å mamma, må du gjøre skole i kveld også?» «hvorfor må du gjøre lekser hver dag?»

Så det å være student samtidig som en hel haug med andre aktiviteter og gjøremål i hverdagen kan være utfordrerne til tider, men igjen det gir meg så mye.

Jeg lærer så mye om meg selv oppi alt dette og håper jeg skal vokse og bli en bedre versjon av meg selv.

Ps: Det som er til stor hjelp til å lese hjemme er denne…..

Årets barnebursdag = temabursdag

Vi har denne helgen hatt fullt opp med bursdager. Minsten i hus har nå fylt seks år. Og da ble det full fart med både familie bursdag og barnebursdag med vennene til minsten.

Jeg synes ofte man skal ha så fancy feiring. Der alt  skal være nytt og fint. Med tema bursdager hvor man fyller opp med dekor og store kaker som koster mer enn alt annet.

Trenger barna dette? Blir det noe bedre feiring av alt det fancy utstyret, eller er det viktigste at barna har tid til hverandre og koser seg sammen?

I år valgte jeg å fokusere på barna og ellers bruke det vi hadde hjemme.

Ønsket i år var å invitere førskolegutta fra barnehagen og som var perfekt.
6 gutter tenkte jeg ble en hyggelig bursdag.
Det har gjerne vært gutta ønsker tema for bursdagen sin. Hvor dette kommer helt fra er vel kanskje oss voksene. Her i hus har det vært typisk guttetemaer gjennom årene. Alt bra lynet mcqeen, skylander, flyet dusty, minions og i år var det hockey som stod for dør.

Her måtte hu mor bruk fantasien i år med bordpynt og slikt når det endte med hockey som tema. Kreativiteten endte slik. Jeg fant en gammel hvit duk som vi tegnet en ishockey bane på. Og siden skuffen i gangen er full av pucker havnet det som en del av bordpynten. Sammen med hjelmen, hanskene hans og mini hockeykøller. Siste finnish ble drakter som vi trakk over stoltryggen.

Jeg prøver å tenke litt økonomisk når vi skal planlegge bursdager her i hus for blir fort mye penger når man skal handle inn alt nytt hvert år. Så servietter og tallerekne var rester fra ulike bursdager fra tidligere år som har ligget å støvet ned. Noe som minsten synes var knall. Da fikk han også med seg litt spiderman og lynet også i dekrasjonen. Man tar det man har!
Så i år ble det kun handlet inn mat, ingen innkjøp av pynt.

Menyen ble den klassiske pølser til hovedrett. Gele og muffins til dessert.
Gjennom de siste årene har jeg konkludert med at store fancy kaker blir det mye svinn av. Så nå er det muffins i artig farger som blir laget. Minsten fikk også velge hvordan type gele vi skulle ha.

Dere kan jo gjette hvilken smak han valgte …
Jo nemlig alle fire smakene som var i butikken. Så det ble geleglass med smak av alle sammen og deilig vaniljesaus. Vi glemte sugerørene da, så ble å spise gele med skje denne gang.

Gutta var egentlig klar for å fiske godteposer. Men siden jeg ikke hadde handlet noe pynt hadde jeg jo rett og slett glemt godteposer. Så all den deilig godisen ble fordelt i kopper som gutta fikk utdelt og kosa seg med.

Bursdagen endte i suksess og bursdagsbarnet var knall fornøyd med timene sammen med kameratene sine.

Da har jeg som mamma fullført jobben min =)

Hva en mamma ikke kan….

Siden hodet mitt har vært litt på mamma rollen, satt jeg her om dagen og tenkte over alle de ulike jobbene/ rollene jeg har i løpet av en dag. Jeg er en person, jeg er meg. Men jeg er også en mamma, en kone, en venn, en kollega, studievenn, en lagleder og sånn fortsetter det med en haug av ulike roller gjennom dagen.

Dette er kanskje de rollene jeg har som er utad til alle andre rundt meg. Men hjemme har jeg ganske mange ulike roller. Dagen min starter ofte rundt klokken 0600 med min alene tid før ungene våkner.

Og da starter første jobb, nemlig som kokk, det vil si lage frokost og matbokser. Jeg er også en tjener for jeg er så snill at jeg legger frem klær og finner frem skole og barnehage sekk. Dette gjør min start på dagen ganske mye lettere. For å få to trøtte gutter ut døren en litt små hektisk morgen er ikke alltid bare bare.
Den beste rollen er jo mammarollen. år jeg skal vekke to små trøtte troll som ligger under de varme dynene og som helst har lyst å bli der.

Så når man er kommet ut av huset på morgen, er jeg sjåfør både hit og dit. På jobb er jeg kollega og på skolen er studievenn. På ettermiddagen er jeg igjen kokk, vaskehjelp, kjøkkenhjelp, leksehjelper, student, kollega, mamma, kone. Eller et av de andre verv som krever litt orging og dirigering. Når man sitter på tre ulike verv i idrett som barna driver med er man ikke bare en ivrig supporter. Her gjelder det å  holde tunga rett i munnen for å prøve å gjøre alle fornøyde. Innimellom alt det hektiske i hverdagen er jeg også diplomat, sykepleier, materialforvalter av sykler, hjelmer og ishockey utstyr.

Når man er en mamma følger det med en hel haug med roller som man egentlig ikke helt forstår hvordan man rekker  i løpet av dagen. Det er jo ikke alltid man får gjort alt man ønsker. At det kanskje står igjen en kurv med klær som burde brettes eller tørkes litt støv her og der. Men det viktigste er å være der hjerte vil og det er for meg med det mest kjæreste jeg har.
Gutta mine <3

 

Det er langt mellom venner..

Det er langt mellom venner  er et dikt jeg fikk av min mamma. Hun lese det i talen sin i konfirmasjonen min.

Og det har hengt med meg siden.

DET ER LANGT MELLOM VENNER

 Det er langt mellom venner.

Mellom venner står mange bekjentskaper

Og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

Langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem.

Dikte er  skrevet av Kolbein Falkeids «Det er langt mellom venner»  Diktet er fra samlingen Opp- og utbrudd fra 1978.

 

Så hva er en venn?  For meg er en venn en som er der når man trenger noen å dele de gode og dårlig stunder med. Grunnpilarene i et vennskap for meg er omsorg, trygghet, kjærlighet og tillit. Det å kunne snakke med en og vite samtalen ligger trygt inni hjerte til den andre.
Hvor mange venner har man egentlig? Vi er forskjellige og har ulike syn på hva man ser etter i en god venner. Det er jo derfor et vennskap ofte er fargerike og unike.

Noen har jo også den berømte bestevennen. Den man deler alt med. Jeg tror flere rundt om i verden egentlig ikke har noen aller bestevenn, men heller et par flere gode venner, men ingen ren bestevenn. Bestevenn er liksom noe man ønsker å ha, men trenger man virkelig en bestevenn?
Holder det ikke med venner som du har tillit og trygghet med?

Jeg spurte på jobben en gang, to jenter på 4-5 år om hva en bestevenn var. Da fikk jeg beskjed om at det var en man aldri kranglet med. Både gutter og jenter kan være bestevenner og man kan fortelle hemmeligheter til hverandre.

Jeg ser på venner og vennskap er en type familie. Den familien man ikke har samme DNA med, men felles interesser. Det er den familien man kan velge selv å være «familie» med. De to er på lik måte en trygghavn og ha rundt seg. Jeg tror diktere Kolbein har truffet spikeren på hodet i diktet sitt. Det å finne de gode vennene i en haug med bekjentskap egentlig ikke er så vanskelig. Gode og trygge vennskap kan man ikke ta feil av. Man bare vet det inni seg.

Hvor mange gode venner kan du si du har, med hjerte på hånda?

Lagre

Lagre

Lagre