Årets barnebursdag = temabursdag

Vi har denne helgen hatt fullt opp med bursdager. Minsten i hus har nå fylt seks år. Og da ble det full fart med både familie bursdag og barnebursdag med vennene til minsten.

Jeg synes ofte man skal ha så fancy feiring. Der alt  skal være nytt og fint. Med tema bursdager hvor man fyller opp med dekor og store kaker som koster mer enn alt annet.

Trenger barna dette? Blir det noe bedre feiring av alt det fancy utstyret, eller er det viktigste at barna har tid til hverandre og koser seg sammen?

I år valgte jeg å fokusere på barna og ellers bruke det vi hadde hjemme.

Ønsket i år var å invitere førskolegutta fra barnehagen og som var perfekt.
6 gutter tenkte jeg ble en hyggelig bursdag.
Det har gjerne vært gutta ønsker tema for bursdagen sin. Hvor dette kommer helt fra er vel kanskje oss voksene. Her i hus har det vært typisk guttetemaer gjennom årene. Alt bra lynet mcqeen, skylander, flyet dusty, minions og i år var det hockey som stod for dør.

Her måtte hu mor bruk fantasien i år med bordpynt og slikt når det endte med hockey som tema. Kreativiteten endte slik. Jeg fant en gammel hvit duk som vi tegnet en ishockey bane på. Og siden skuffen i gangen er full av pucker havnet det som en del av bordpynten. Sammen med hjelmen, hanskene hans og mini hockeykøller. Siste finnish ble drakter som vi trakk over stoltryggen.

Jeg prøver å tenke litt økonomisk når vi skal planlegge bursdager her i hus for blir fort mye penger når man skal handle inn alt nytt hvert år. Så servietter og tallerekne var rester fra ulike bursdager fra tidligere år som har ligget å støvet ned. Noe som minsten synes var knall. Da fikk han også med seg litt spiderman og lynet også i dekrasjonen. Man tar det man har!
Så i år ble det kun handlet inn mat, ingen innkjøp av pynt.

Menyen ble den klassiske pølser til hovedrett. Gele og muffins til dessert.
Gjennom de siste årene har jeg konkludert med at store fancy kaker blir det mye svinn av. Så nå er det muffins i artig farger som blir laget. Minsten fikk også velge hvordan type gele vi skulle ha.

Dere kan jo gjette hvilken smak han valgte …
Jo nemlig alle fire smakene som var i butikken. Så det ble geleglass med smak av alle sammen og deilig vaniljesaus. Vi glemte sugerørene da, så ble å spise gele med skje denne gang.

Gutta var egentlig klar for å fiske godteposer. Men siden jeg ikke hadde handlet noe pynt hadde jeg jo rett og slett glemt godteposer. Så all den deilig godisen ble fordelt i kopper som gutta fikk utdelt og kosa seg med.

Bursdagen endte i suksess og bursdagsbarnet var knall fornøyd med timene sammen med kameratene sine.

Da har jeg som mamma fullført jobben min =)

MAMMA!

Ordet mamma, hva betyr det? Hva ligger det i ordet?

For meg er ordet mamma trygghet, varme, kjærlighet, omsorg, en man kan le sammen med, og ikke minst grensesetter. Det er en skulder å gråte på, et kinn som gir varme klemmer. Varme armer som holder rundt deg når du trenger det. En som står bak deg og visker gode ord og råd til deg på veien i livet.

Dette er slik jeg ønsker at mine gutter skal tenkte om meg både nå og når de blir større. At jeg har gitt dem alt dette. En trygg grunn for dem på livets vei. Livets vei har mange motbakker og humper, men også mange gleder og dager som går lekende lett. Dette er veien vil jeg være med på. Jeg ønsker å være der for dem i tykt og tynn. Pushe dem når de trenger en dytt for å komme dit dem ønsker, men også gi dem en skulder og en favn når de trenger å samle seg, trenger trøst eller bare en klem.

For meg er barna mine det kjæreste jeg har. Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv, selv om jeg vet jeg kanskje ikke alltid er det. Jeg har mine dager hvor frustrasjonen ligger nesten utenpå huden og lunta alt for kort. Men det betyr ikke at jeg ikke elsker guttene mine over alt på denne jord og gjøre alt for dem. Jeg ønsker å være en så perfekt mor jeg klarer ut ifra mine forutsetninger og håper jeg kommer i mål med det hver dag.

Jeg har sett et par episoder av tv-programmet på tv3 som heter «Kjære Mamma». Dette er et program som setter lyset på en mamma og hennes liv som mor. De hedrer på en måte mammarollen og viser hvor forskjellige vi er, men like på samme måte. Vi gjøre ting på totalt ulike måter og tar valg som noen kanskje mener ikke er det rett. Men jeg vil nå si at et likhets trekk ihvert fall er likt med alle mammaer. Vi elsker barna våre.
På slutten av dette programmet for barna si noen ord om sin mamma. Det er noe fantastisk med dette, å se barna forteller om sin mamma. Etter jeg så dette, tenkte jeg lenge over, hva ville mine gutter ha sagt om meg.

Etter dette her jeg ihvertfall har funnet ut at jeg skal gjøre mitt aller beste med å være den beste versjonen av meg selv som mamma. Slik at mine barn ikke nødvendigvis trenger å fortelle, men å kunne kjenne på den følelsen av at de har en mor som er der for dem. En som gir dem trygghet, kjærlighet og rett og slett ser dem for dem de er.

Lagre

Påskeaften

Påskeaften stod for dør og jeg ønsket å få brukt kroppen litt mer enn bare tusle hjemme og rydde. Så jeg fortalt gutta at i dag skulle vi på en liten topptur. Rett og slett for å brenne av litt både for store og små. Selvfølgelig var reaksjonen fra gutta «å nei, det vil vi ikke». Men denne gang var det ikke noe valg. Eldste mann har vært ute med venner nesten hver dag i påsken, så en familiedag var innafor. Vi pakket sekken med litt mat og drikke og kledde på oss og kjørte av gårde til destinasjonen.

På veien oppover…

Dette var en tur med en ordentlig klatre bit for å komme til toppen. Jeg som har høydeskrekk var jo dette en liten prøvelse med en små vimsete gutt som synes dette var utrolig spennende. Vi brukte nesten en time for å komme opp på toppen. Men gutta var ivrige og løp nesten oppover. På toppen var det rimelig surt. Så vi fikk fylt på litt i magen og påskeharen hadde også vært på besøk så gutta fikk noen fine påskeegg som de fikk kose seg med litt før vi satte nesen på nedover turen igjen.

Her liten detalje som vi fant…

På toppen var det både snø og frost. Men gutta storkoste seg og eldste mann fikk virkelig brent av energi med å løpe og finne de blå merkene. Vi var så å si alene i skogen og hadde stillheten (utenom gutta som prata hele veien). Det som var så utrolig fint med denne turen var at barna hadde hele tiden utfordringer på stien som gjorde at turen var spennende og de måtte jobbe aktivt med hele kroppen. Så turen ble aldri kjedelig. Det var ingen klaging på om vi snart var fremme eller at de ikke ville mer.

Så dette har vi lært av, finn en tur som er litt krevende. Det vil si, at barna må bruke kroppen for å komme seg frem. Skogen er litt «trolsk» og spennendene. Dette gjør at barna synes det er helt topp å gå tur i flere timer. Ihvertfall denne gangen…
Vi endte med en tur på 2.5 time og gutta var knall fornøyde.

Lagre

Legging pågår

Kveldene blir kortere og kortere jo eldre barna blir. De legger seg senere og senere og vi voksene får mindre tid til voksen tid, som enten er være alenetid, husvask og rydding etter dagens aktiviteter.

Her i huset har vi dager hvor legging går som en drømt og ungene sovner nesten før man har gått ut døren. Mens andre kvelder som i kveld, kan vi holde på LENGE…. Minsten i hus finner ikke roen til å sovne og vi kan gå og følge han i seng og 5 min senere er han nede igjen. Og det blir samme prosedyre ganske mange ganger. Men det positive er jo trappegåing er jo knall trening da.

Nå i kveld mens jeg sitter her i sofaen og skriver har jeg to våkne unger oppe i hver sin seng. Den ene ligger og rugger på en løs tann og den andre vil bare ikke sove.
Så spør jeg meg selv, hvorfor er det så mye styr med leggingen? Legger de seg for tidlig eller for sent så de rett og slett er overtrøtte?
Har de ikke klart å brenne av nok energi i løpet av dagen så de har mye uroligheter som herjer?
Ble det for sen kveldsmat eller leke herjing før sengetid? Det er mange tanker man tenker igjennom mens man fundere på hvordan man skal få dems til å sovne.

Ofte jeg tenker vi må gjøre endringer i rutinene deres, kan det bli bedre da? Her hjemme prøver vi å kjøre lik rutiner hver dag, ikke alltid like lett i en hektisk hverdag. Plutselig er det helg og man har barnevakt eller det skjer noe på kvelden som gjøre at man er litt lengere oppe enn hverdagen. Selv om vi er ganske strenge på rutiner i heimen, for ungene er rutine mennesker og barn liker rutiner. Føler jeg at det kanskje ikke er der problmet ligger. Men både jeg og min mann kjører jo ulike måter å gjennomføre legging på, selv om vi prøver å gjøre ting relativet likt, får han ofte ungene til å sovne raskere enn meg. Frustrerende? JA.. Haha Men gud så deilig når man gjerne skal få gjort litt husarbeid unna mens han legger ungene.

Det å bruke hverandres positive og god sider som funker i hverdagen er gull hvert. Bruke hverandre og snakke sammen, så man finner en fin måte å få ungene til å sove og husarbeid unna før klokka er midt på natten.
Og når de endelig har sovnet og du kommer inn på rommene deres og du ser de sovende små englene som ligger der som fredfulle små skatter som sover søtt. Er all jobb og mas glemt…<3

Lagre

Lagre

Lagre

Hverdagens mulig største utfordring!

Hverdagens største utfordring, må nok være hva skal man ha til middag.

Dette er nok det spørsmålet som blir stilt hver dag av både store og små. Her i familien kunne ungene levd på de tre p`er. Altså pølse, pizza og pannekaker.

Men så er jo kroppen avhengig av litt mer variert kosthold enn de tre rettene kan gi. Men å vrir hodet og finne frem til middagsretter som gjerne skal passe både mann, barn og fru er ikke bare en enkel sak. Og da barna sitter i bilen på vei hjem fra skole og barnehage kommer spørsmålet  «hva skal vi ha til middag mamma?» Til tider har jeg ikke lyst å fortelle dem hva som står på menyen for responsen er «æsj det vil jeg ikke ha» eller «ååå må vi ha det?»
Jeg har prøvd å si vi skal ha mat eller overraskelse. Det kommer til å bli kjempe godt. Men det går ikke gjennom. De er utrolig opptatt av hva som står på middagsplanen. Vi voksene har vel kanskje lagt opp til det selv med at vi er glad i mat, men vi er en familie med store ulike preferanser på hva som er godt til middag.

Som hverdagskokken i hus prøver jeg å få alle bitte litt fornøyd til middag og søker og synfarer alt av nettsider for ideer og forslag til middag som kan smake for alle. Bruker matprat, rema, kiwi, amerikanske matsider, blogger og venner, kollegaer for innspill og forslag.
Jeg prøver å lage mat-plan for hele uka og henge den opp så hele familien kan se den. Og alle har sett og forstått hva som er middager den uken, blir det alltid krøll når dagen kommer og de ikke ønsker det som står på planen.
Er man da flink til å stå på sitt med planen eller gir man etter?

Det er flere ting som gjør at middag er et «herk» i mine øyne i hvert fall. Ting skal gå fort og være sunt og godt. I en hektisk hverdag hvor klokken løper og kvelden kommer fort er det ikke foran stekeplatene man ønsker å stå. Er man hjemme klokken fem og man starter på middag er det middag og kveldsmat nesten samtidig. For når barna starter legging kl 19 er det ikke mye igjen av kvelden med barna.

Hva skal man fire på for å gjøre hverdagsmiddagen et mindre dilemma i hverdagen? hvor mye skal man planlegge og forbedre alle på menyen? kunsten med å være kreativ og ha et variert måltid. Jeg vet i hvert fall med meg selv at det er ganske mye lettere og morsommere å lage middag når alle ser frem til måltidet.
 Pizza vs fisk?

Lagre