Foreldremøte…

Nå er det den store foreldremøte tiden for alle som har barn i barnehage, skole eller idrett. Disse ukene har vi her i huset fire foreldremøter som står på agendaen. To på skolen og to med idretten guttene driver med. Pluss at jeg har hatt på jobben selv.

Men hvorfor skal vi ha disse foreldremøtene? Er de så viktige? Må vi dra på disse møtene? Er det ikke bedre å bruke tiden på ettermiddagene med barna våres?

Jeg tenker foreldremøter er viktig del av hverdagen når man har barn. Spesielt på skolen da foreldremøter er  de gangene man faktisk møter lærene til barna dine. Det er her man kan spørre om ting face to face. Man har foreldremøter og elevsamtalene to ganger i året som eneste kontakt med disse voksene som er sammen med barna våre så mange timer av døgnet.

På et foreldremøte kan man prate om felles ting som er bra og som er dårlig. Hva bør man jobbe med osv. Dette er samtaler jeg kaller for » rå samtaler»  som barna ikke trenger å høre.  De trenger nok å høre det samme innholdet, men på en mer tilpasset måte for dem. Dette er et sted for oss voksene å prate  uten å måtte prate i koder eller over hodene til barna.

Men dette var skoleforeldremøter som de fleste nok er enig med meg er viktig å delta på. Så kommer andre type foreldremøte som jeg synes er viktig. dette er  innen for idretten barna  driver med. Er aktiviteten deres lagidrett er det også ofte foreldremøter.

Hvorfor skal det være noe grunn å gå på de? Idretten er jo bare for å ha det  hyggelig og sosialt for barna. Men her tenker jeg også at det er like viktig å delta. Nok en gang så er dette en viktig plattform i barnas liv og ikke minst dette er som regel revet av foreldre. Og da må foreldrene kunne kommunisere sammen. Her er det viktig å kunne sette seg ned å prate felles uten barna til stedet akkurat som på skolen. For her skal man kunne evaluerer og reflektere over ting som gjennomført, om dugnader eller om andre ting. Dette er ting barna ikke trenger å være en del av enda. De skal kose seg og ha det gøy, mens vi foreldre skal tilrettelegge og da må man ha en plattform å prate sammen.

En siste ting jeg tenker på ang foreldremøter er jo dette er en plattform for oss voksene til å bli kjent andre foreldre. Vise barna våre at vi kan prate med alle de ulike mammaer og pappaer selv om det kanskje ikke er foreldrene til bestekompisen eller bestevenninna til barna vårt.
Være gode rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre.

Mine tanker om dette er ganske klare, men hva tenker dere.
Er foreldremøter viktig eller er det noe som bare tar unødvendig tid?

Felleskap!

Reklame:


Min gode venn Bo

Mine gode venn BO. For en del år siden fikk jeg et par små pixi bøker som jeg ikke tenkte veldig stort over før jeg fikk barn. Men når gutta startet å interessere seg for bøker ble BO veldig populær her hjemme.

De første bøkene jeg fikk var på svensk da forfatteren bodde i Sverige og fikk de utgitt der først.
Siden kom de også på norsk i større format og i hardcover. Noe som har gjort dem kanskje mer brukervennlig. For de små pixi bøkene blir fort slitte når barna leser i dem om igjen og om igjen.

Bøkene som har fått en plass i bokhyllen her hjemme handler om lille Bo som er skrevet av Morten N. Pedersen. Bøkene handler om lille Bo og hans liv. Det er hverdags situasjoner som barn kjenner seg godt igjen i og har et forhold til.

Reklame: 


Jeg har også brukt en av bøkene når jeg var i praksis i en barnehage. Da brukte jeg «Bo blir til overs» som en inngangsport til tema inkludering. Kjempe gøy å se hvordan barna tenkte rundt dette tema og forklarte hva de mente og trodde rundt lille Bo og det å la andre være med i leken.

Dette er bøker som er akkurat passe lange til å lese på senga, eller bare ha en hyggelig lese stund i sofaen etter en lang dag i barnehagen. De er også fine til å brukes i barnehage sammenheng og jobbe ut ifra det tema man ønsker.

På helsestasjonen på 6års kontroll med minstemann her før sommerferien fikk vi et blad som Mons og Mona. Som er et nyutvikling konsept om frukt og grønt for barn. Dette samarbeider han med en annen forfatter Pål.H.Christiansen. De lager dette for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). For å kommunisere med mindre barn og deres foreldre. Dette kan du lese mer om på forfatterens hjemmeside, www.mortenpedersen.no
Dette er også blitt nye bøker som er kommer for salg. Noe jeg gleder meg til å få kjøpt lest sammen med barna.

Dette er bøker jeg ønsker skal få komme rundt til flere barn og deres lese stunder.
Dette er ikke skrevet som noe reklame eller noe, kun fra min egne interesse for at barna skal få tilgang på gode og fine bøker å lese enten alene, med venner eller sammen med foreldre.

 

Barn og lesing

I sommer har jeg vært litt opptatt her hjemme med å få gutta til å lese litt. I hvert fall at eldstemann skal opprette holde lesingen sin. Men det er lettere sagt enn gjort når han synes det er «kjedelig». Jeg prøvde å gripe en liten sjanse jeg hadde her rett før sommerferien da han kom hjem med en bok fra skolebiblioteket. Kaptein supertruse, den synes han var kjekk å lese. Så i sommer kjøpte vi et par bøker av den serien i håp om at han skulle lese litt. Men den gang ei.

Jeg har selv aldri vært spesielt glad i å lese som liten. Jeg har dysleksi og syntes bøker var tungt og fant aldri interessen. Selv om jeg prøvde flere ganger. Det var vel to bokserien jeg tror jeg har lest frivillig. Den ene var «Miranda» serien av Virginia Vail og den andre var «Barnevakts klubben» som kom i TL-klubben en bokklubb som jeg var medlem av på den tiden. Bøker var tungt og en negativ ting helt frem til jeg var ferdig på videregående skole. Da gikk det opp et lys for meg, hvor fantastisk bøker er. Hvordan man kan drømme seg bort til en helt annen verden og hvordan man også får noe å snakke om med andre. Man sitter på kunnskap om ting og man danner samhørighet med andre mennesker som har lest de samme bøkene eller andre som man anbefaler til hverandre.

Så når jeg nå sitter her som en voksen som er veldig glad i bøker. Men å ha to gutter som ikke viser stor interesse for bøker starter tankene mine. Jeg studerer barnehagelærer og har de første to årene hatt en del norsk som går på barnelitteratur og utvikling av språket hos barn. Dette gjør jo at man blir litt mer interessert for hvorfor ting er som det er.

Det danner seg mange spørsmål når man får ny kunnskap og ser ting fra nye ståsteder. Først jeg tenker på er vel «hvordan få barna til å lese?» også videre blir det jo hva gjør samfunnet rundt for å til rette legge for at barna oppdager bøkenes fantastiske verden. Hva gjør barnehagene og skolene riktig og galt? Hva med oss foreldre, hvordan forhold har vi til lesing og bøker.

Jeg har brukt en del tid på å undersøke og prøvd å finne ut noen svar på spørsmålene mine. Det er ikke noen rene svar og fasit, men tanker og ideer om barn og lesing.   Jeg startet med å snakke med gutta mine og deres venner om lesing. Eldstemann på 8 år synes det er litt kjedelig. Men det er greit når noen leser for han. Tenker det enda er litt tungt og det krever enda mye konsentrasjon. Jente på 8 år forteller hun synes det er gøy å lese. Hun leser Donald og helst faktabøker om natur og dyr og slike ting. Når jeg spurte hvorfor hun likte å lese var fordi hun lærte nye ting og nye ord. Minstemann i hus har jo da enda ikke startet å lese enda. Men han er veldig glad i å bli lest for når han ro til det. Så blir spennende hvordan ting blir når han knekker lese koden.

Videre tok jeg en telefon til min søster som er utdannet og jobber på bibliotek i Oslo. Nå har hun jobbet hovedsakelig på universitets bibliotek, så ikke så mye knyttet opp til barn. Men hun har jo vært innom det på studiet. Så jeg spurte henne ang lesing og barn. De tankene hun sitter igjen med er at vi voksne må se hvert enkelt barn/ungdom, lytte til deres interesser og med det hjelpe til å finne litteratur som passer. Det kan være både være skjønnlitteratur, tegneserier, faglitteratur osv. Det må ikke være skjønnlitteratur, så lenge barnet leser er man på riktig vei. Hun mener også at man skal se an leseferdighetene til barnet, så de ikke begynner med for vanskelige tekster – ingenting er mer kjedelig enn en tekst man ikke skjønner. Legg merke til hva som fenger og eventuelt snakk med dem om hvilke bøker de likte og ikke likte.

Videre søkte jeg litt rundt på det store internett over hva som kom frem der. Da la jeg tankene gå mot starten av livet, altså barnehagen. Siden dette er det jeg jobber med å interessere meg for. Så søkeordene jeg brukte var «biblioteket samarbeid med barnehage». Da kom det opp at flere kommuner har ulike prosjekter ang språkutvikling.

Deichmanske bibliotek har noe som heter Lesefrø.

«Målet er å skape et godt språkmiljø og legge til rette for språkstimulering, leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur.» «Hvorfor LESEFRØ? Barna blir glade i bøker og interessert i språk. Barna lærer nye ord og begreper. Lesing utvikler evnen til å sette ord på tanker og følelser. Leselyst og leseglede hos barn gjør de mer klar for skolen og læring.» (https://www.deichman.no/side/lesefro)

Deichmanske bibliotek samarbeider også med barnehager og bidrar med minibibliotek i barnehagene. Bøkene er både på norsk og andre språk. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. (hentet fra https://www.deichman.no/side/nyelesefro) Dette er jo med på å gi barna god tilgang på bøker og personal som har kunnskap og interesse slik at de er med på å være gode rollemodeller for barna og deres leseholdninger.

I kommunen her vi bor kjører biblioteket en sommerkonkurranse i ferien for 2-8 klassinger. OL i lesing. Der får man armbånd (bronse, sølv, gull) for antall bøker de leser i en tidsperiode. Dette er kjempe artig tiltak, men kanskje lettest for de familiene som har barn om liker å lese og som igjen krever litt av foresatte hvis man har noen som ikke er så glad i bøker. Men det å ha noen å støtte seg på for foresatte kan være veldig greit. Noen barn trenger litt det å «dyttes» i riktig retning.

Men dette var jo litt hva som er av hjelpemidler og samfunnet rundt bidrar med for barna.

Men hvorfor er lesing så viktig? Hva svarer man egentlig barna når de spør deg om hvorfor de må lese. Jeg prøvd å tenke over hva jeg egentlig har sagt til eldstemann om hvorfor, men ble litt usikker på hva jeg egentlig har svart han. Så hva svarer man egentlig. Jeg vet ikke helt, men prøver å ha i bakhodet det jeg har lært på skolen ang utviklingen hos barna og spesielt språkutvikling deres.

Ved å se på språkutviklingen til barn starter jo den fra man er født. De starter allerede med å ta munnmotorikken og lydene fra alle rundt seg. Både store og små. Veien til skriftspråket er lang og barna må gjennom mye for å knekke skriftspråket. Barna er forskjellige og alltid på ulike nivåer som er utrolig viktig å ta hensyn til helt fra starten av. Vi voksene må se barna og deres ønsker og prøve å finne måter som gjør at ting fenger og de ønsker å delta i prosessene i utviklingen. Barna lærer nesten alt igjennom lek. Det er fascinerende hvordan de tilegner seg kunnskapen de har opplevd og sett andre gjøre. Dette er en stor del av danningen barna og deres personlighet. Det å putte bøker og lesing tidlig inn i livene til barna tror jeg er viktig, men ikke alltid lett. Dagens samfunn er en teknologi verden hvor tv og dataspill har tatt en stor plass i hverdagen. Bøkene er byttet ut rett og slett.

Slik er det i hvert fall i huset hos oss, teknologien har kommet for å bli. Så nå tenkte jeg å teste ut lydbok og tjenesten Storytel. Bruke lydbøker når vi kjører bil med gutta. La dem utforske eventyrenes verden mens man må sitte stille. Jeg har selv nå teste lydbok mens jeg vasker hus. Fungerte som bare det. Jeg ønsker å prøve dette som en inngang til eventyrenes verden. For gutta liker å bli lest for, så hvorfor ikke bruke tiden i bilen på bøker. Så dette er mitt prosjekt i tiden fremover. Se om gutta kanskje vil like å lese mer med tiden. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å til rette legge for gode lese opplevelser og ha bøker tilgjengelig for dem.

Men nå tror jeg at jeg skal runde av for denne gangen. Kunne skrevet masse om dette, men nå har vel halvparten av de som startet å lese falt av…

Har du tanker om lesing og barn er det hyggelig om du legger igjen tanker og erfaringene dine i kommentarfeltet. Så man kan dele tanker og erfaringer.

Student og mamma hånd i hånd…

«Hvordan orker du alt dette?»  «Hvordan får du tid?»

Dette er to ganske vanlig spørsmål jeg får når jeg forteller at jeg studere deltid på bachelornivå til å bli barnehagelærer og jobber 60% i barnehage. Jeg er jo også mamma til to aktive gutter som driver med idrett. Og der klarer jeg jo heller ikke helt å la ting være, så endt med lagleder, kiosk og dugnads ansvarlig på flere ting. Hvor jeg får tiden og energien fra vet jeg ikke alltid. Men hva gjør man ikke for barna og familie.  Også er det jo sosialt da!

På ungdomskolen var den store planen min å bli sykepleier. Den planen gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Så jeg endte med å starte å jobbe i barnehage. Noe som var perfekt. Her trivdes jeg, men jeg ønsket å fylle sekken min med kunnskap. Få mer ansvar og kunne til rette legge på en god pedagogisk hverdag for barna i barnehagen.

Jeg har vært så heldig å få sjefen og arbeidskollegaene mine med på at jeg i fire år skal være student ved siden av jobb. Det krever jo litt av dem også. For plutselig blir jeg borte fordi jeg har skole eller praksis perioder. For praksis må jeg i andre barnehager enn min egen. En gjeng jeg setter utrolig stor pris på.

I heimen blir det innimellom litt kaotisk …

Jeg kan til tider okkuperer hele kjøkkenbordet med pc og ekstra skjerm pluss en haug med bøker strødd utover. Det blir stående en «liten» haug med bøker ved siden av bordet med alt pensum. Og det er alltid noe notat ark som ligger og flyter. Det blir som regel en hurtig rydding før middag hvor alt blir stående på den ene siden av bordet. Dette har vært en del av hverdagen i to år nå og skal enda vært en del av herdagensbildet hos oss i to år til.

Men ikke nok med alle disse aktivitetene så er jeg jo mamma til de beste gutta i verden. Jeg skal være ærlig å si jeg føler meg litt dårlig mamma innimellom. Når jeg har en innlevering jeg skal bli ferdig med eller som nå, eksamens tid nærmere seg blir det jo litt ekstra lesing. Gutta har da kommet med utbrudd som «Å mamma, må du gjøre skole i kveld også?» «hvorfor må du gjøre lekser hver dag?»

Så det å være student samtidig som en hel haug med andre aktiviteter og gjøremål i hverdagen kan være utfordrerne til tider, men igjen det gir meg så mye.

Jeg lærer så mye om meg selv oppi alt dette og håper jeg skal vokse og bli en bedre versjon av meg selv.

Ps: Det som er til stor hjelp til å lese hjemme er denne…..