Et lite brev til deg

Et lite brev til deg som nå snart starter et nytt kapittel i livet ditt.
Hver dag ser jeg deg. Jeg smiler til deg. Jeg spør om hvordan du har det i dag. Jeg lytter til deg. Jeg er der for deg. Jeg hjelper deg. Jeg veileder deg når du trenger det. Jeg gir deg oppgaver. Vi spiser sammen. Vi ler sammen. Vi leker sammen. Jeg hjelper deg med å kle på deg. Jeg hjelper deg til å løse konflikter. Jeg gir deg klemmer. Du gir meg klemmer. Du gir meg glede. Du gir meg latter. Du setter smil på min munn. Du gjør meg frustrert. Du gjør meg sliten. Du utfordre meg.

Men en dag uten deg, hadde vært utrolig kjedelig.

Du er en jeg har fått dele mange fine år sammen med. Man blir som en familie. Man deler så mange ting sammen. Vi har feiret bursdager og andre høytider sammen. Og Du har delt dine tårer og smerte når du har slått deg og motgang har stått for dør. Du har delt din frustrasjon når du ikke har fått til ting. Men vi har løst det sammen.

Vi har delt mange fine år sammen her i barnehagen. Fra du var 1 år og helt ny i barnehagelivet. Da du klamret deg fast på armen min mens vi sa hade til mamma og pappa. Og nå er du straks skolebarn. Du skal videre i livet. Veien vår skilles. Det er noen andre som skal få lov å følge deg videre. Lære deg mer om livet og hjelpe deg på veien til å bli stor.

Lykke til alle mine kjære små som skal starte på skolen til høsten.

Håper dere ikke glemmer meg….

Jeg har verdens beste jobb…

Jeg må ha verdens beste jobb……
Nå lurer du kanskje på hva jeg jobber med. Du tenker kanskje hvordan kan jeg si at jeg har verdens beste jobb. Jeg håper jo mange mener de har verdens beste jobb. Men jeg mener det ikke finnes noen annen jobb i verden som er så viktig og givende som min jobb.

Jeg får være med å gi omsorg og kjærlighet til andre hver dag.
Jeg får være med å ha det gøy og leke.
Jeg får være med å bygge broer.
Jeg får bidra til å skape fellesskap.
Jeg får jobbe tett sammen med andre voksene på en måte ingen andre gjør.
Jeg er med på å danne et trygt sted.
Jeg får jobbe på en arbeidsplass som gir meg utfordringer og lar meg vokse og utvikle meg.
Jeg har en jobb som aldri blir utdatert og man er alltid i utvikling.
Jeg får komme på jobb og leke.
Jeg får nemlig være med på å danne og veilede barn i deres start på deres vei igjennom livet.

Kaller du ikke dette en fantastisk arbeidsplass vet ikke jeg.

Det finnes ikke noe bedre enn å jobb i barnehage.
Det finnes ikke noe bedre enn å være barnehagelærer (studiet som jeg snart er ferdig med, ca 1 år 3 mnd igjen av studiet).

Jeg har møt ulike mennesker som har spurt meg om man trenger en bachelor utdanning for å jobbe i barnehage. Nei, men for å være en pedagogisk leder i en barnehage må man ha en profesjons utdanningen. Man skal kunne være leder for et team som jobber tett sammen om et felles mål. Det å jobbe mot å gjøre hverdagen til den beste for alle de barna og deres foreldre som går inn døren hver eneste dag. Som pedagogisk leder har du ansvaret for at samfunnsmandatet fra stortinget blir fulgt. Det at man hele tiden jobber etter de forskriftene som staten har bestemt for å gi ALLE barnehagebarn en god kvalitet i hverdagen.

Når man jobber i barnehage jobber man med mange ulike mennesker. Kollegaer, foreldre, barn og type andre institusjoner. Det er hyggelige perioder med latter og glede, men også vanskelig perioder som er tøffe og krevende. Men sånn er det når man jobbe med mennesker.
Noe mer givende kan jeg ikke tenke meg.

Tenk deg at de barna som går i barnehage nå er de som kommer etter oss og skal fortsette å ta være på det vi bygger opp nå. De skal være med å videre utvikle det som vår generasjon starta på. Tenk deg dette er fremtidige leger, lærere, butikkansatte, politi, flyver og alt vi trenger for å drive samfunnet.
Vi som jobber i barnehagen, sammen med foreldre er vi med på å bygge opp fremtidens verden via vår veiledning, omsorg, kjærlighet og lek og alt annet som skjer i barnehagehverdagen.

I kommunen jeg jobber har de nå fokus på lek. Vi har hatt et par kurs med Line Melvold og Terje Melaas. Og på en av deres kurs kom denne opp.
Det er ikke barna som leker på min arbeidsplass.
Det er jeg som jobber på barnas lekeplass.
Den synes jeg er helt perfekt….


REKLAME:


Foreldremøte…

Nå er det den store foreldremøte tiden for alle som har barn i barnehage, skole eller idrett. Disse ukene har vi her i huset fire foreldremøter som står på agendaen. To på skolen og to med idretten guttene driver med. Pluss at jeg har hatt på jobben selv.

Men hvorfor skal vi ha disse foreldremøtene? Er de så viktige? Må vi dra på disse møtene? Er det ikke bedre å bruke tiden på ettermiddagene med barna våres?

Jeg tenker foreldremøter er viktig del av hverdagen når man har barn. Spesielt på skolen da foreldremøter er  de gangene man faktisk møter lærene til barna dine. Det er her man kan spørre om ting face to face. Man har foreldremøter og elevsamtalene to ganger i året som eneste kontakt med disse voksene som er sammen med barna våre så mange timer av døgnet.

På et foreldremøte kan man prate om felles ting som er bra og som er dårlig. Hva bør man jobbe med osv. Dette er samtaler jeg kaller for » rå samtaler»  som barna ikke trenger å høre.  De trenger nok å høre det samme innholdet, men på en mer tilpasset måte for dem. Dette er et sted for oss voksene å prate  uten å måtte prate i koder eller over hodene til barna.

Men dette var skoleforeldremøter som de fleste nok er enig med meg er viktig å delta på. Så kommer andre type foreldremøte som jeg synes er viktig. dette er  innen for idretten barna  driver med. Er aktiviteten deres lagidrett er det også ofte foreldremøter.

Hvorfor skal det være noe grunn å gå på de? Idretten er jo bare for å ha det  hyggelig og sosialt for barna. Men her tenker jeg også at det er like viktig å delta. Nok en gang så er dette en viktig plattform i barnas liv og ikke minst dette er som regel revet av foreldre. Og da må foreldrene kunne kommunisere sammen. Her er det viktig å kunne sette seg ned å prate felles uten barna til stedet akkurat som på skolen. For her skal man kunne evaluerer og reflektere over ting som gjennomført, om dugnader eller om andre ting. Dette er ting barna ikke trenger å være en del av enda. De skal kose seg og ha det gøy, mens vi foreldre skal tilrettelegge og da må man ha en plattform å prate sammen.

En siste ting jeg tenker på ang foreldremøter er jo dette er en plattform for oss voksene til å bli kjent andre foreldre. Vise barna våre at vi kan prate med alle de ulike mammaer og pappaer selv om det kanskje ikke er foreldrene til bestekompisen eller bestevenninna til barna vårt.
Være gode rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre.

Mine tanker om dette er ganske klare, men hva tenker dere.
Er foreldremøter viktig eller er det noe som bare tar unødvendig tid?

Felleskap!

Reklame:


Min gode venn Bo

Mine gode venn BO. For en del år siden fikk jeg et par små pixi bøker som jeg ikke tenkte veldig stort over før jeg fikk barn. Men når gutta startet å interessere seg for bøker ble BO veldig populær her hjemme.

De første bøkene jeg fikk var på svensk da forfatteren bodde i Sverige og fikk de utgitt der først.
Siden kom de også på norsk i større format og i hardcover. Noe som har gjort dem kanskje mer brukervennlig. For de små pixi bøkene blir fort slitte når barna leser i dem om igjen og om igjen.

Bøkene som har fått en plass i bokhyllen her hjemme handler om lille Bo som er skrevet av Morten N. Pedersen. Bøkene handler om lille Bo og hans liv. Det er hverdags situasjoner som barn kjenner seg godt igjen i og har et forhold til.

Reklame: 


Jeg har også brukt en av bøkene når jeg var i praksis i en barnehage. Da brukte jeg «Bo blir til overs» som en inngangsport til tema inkludering. Kjempe gøy å se hvordan barna tenkte rundt dette tema og forklarte hva de mente og trodde rundt lille Bo og det å la andre være med i leken.

Dette er bøker som er akkurat passe lange til å lese på senga, eller bare ha en hyggelig lese stund i sofaen etter en lang dag i barnehagen. De er også fine til å brukes i barnehage sammenheng og jobbe ut ifra det tema man ønsker.

På helsestasjonen på 6års kontroll med minstemann her før sommerferien fikk vi et blad som Mons og Mona. Som er et nyutvikling konsept om frukt og grønt for barn. Dette samarbeider han med en annen forfatter Pål.H.Christiansen. De lager dette for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). For å kommunisere med mindre barn og deres foreldre. Dette kan du lese mer om på forfatterens hjemmeside, www.mortenpedersen.no
Dette er også blitt nye bøker som er kommer for salg. Noe jeg gleder meg til å få kjøpt lest sammen med barna.

Dette er bøker jeg ønsker skal få komme rundt til flere barn og deres lese stunder.
Dette er ikke skrevet som noe reklame eller noe, kun fra min egne interesse for at barna skal få tilgang på gode og fine bøker å lese enten alene, med venner eller sammen med foreldre.

 

Barn og lesing

I sommer har jeg vært litt opptatt her hjemme med å få gutta til å lese litt. I hvert fall at eldstemann skal opprette holde lesingen sin. Men det er lettere sagt enn gjort når han synes det er «kjedelig». Jeg prøvde å gripe en liten sjanse jeg hadde her rett før sommerferien da han kom hjem med en bok fra skolebiblioteket. Kaptein supertruse, den synes han var kjekk å lese. Så i sommer kjøpte vi et par bøker av den serien i håp om at han skulle lese litt. Men den gang ei.

Jeg har selv aldri vært spesielt glad i å lese som liten. Jeg har dysleksi og syntes bøker var tungt og fant aldri interessen. Selv om jeg prøvde flere ganger. Det var vel to bokserien jeg tror jeg har lest frivillig. Den ene var «Miranda» serien av Virginia Vail og den andre var «Barnevakts klubben» som kom i TL-klubben en bokklubb som jeg var medlem av på den tiden. Bøker var tungt og en negativ ting helt frem til jeg var ferdig på videregående skole. Da gikk det opp et lys for meg, hvor fantastisk bøker er. Hvordan man kan drømme seg bort til en helt annen verden og hvordan man også får noe å snakke om med andre. Man sitter på kunnskap om ting og man danner samhørighet med andre mennesker som har lest de samme bøkene eller andre som man anbefaler til hverandre.

Så når jeg nå sitter her som en voksen som er veldig glad i bøker. Men å ha to gutter som ikke viser stor interesse for bøker starter tankene mine. Jeg studerer barnehagelærer og har de første to årene hatt en del norsk som går på barnelitteratur og utvikling av språket hos barn. Dette gjør jo at man blir litt mer interessert for hvorfor ting er som det er.

Det danner seg mange spørsmål når man får ny kunnskap og ser ting fra nye ståsteder. Først jeg tenker på er vel «hvordan få barna til å lese?» også videre blir det jo hva gjør samfunnet rundt for å til rette legge for at barna oppdager bøkenes fantastiske verden. Hva gjør barnehagene og skolene riktig og galt? Hva med oss foreldre, hvordan forhold har vi til lesing og bøker.

Jeg har brukt en del tid på å undersøke og prøvd å finne ut noen svar på spørsmålene mine. Det er ikke noen rene svar og fasit, men tanker og ideer om barn og lesing.   Jeg startet med å snakke med gutta mine og deres venner om lesing. Eldstemann på 8 år synes det er litt kjedelig. Men det er greit når noen leser for han. Tenker det enda er litt tungt og det krever enda mye konsentrasjon. Jente på 8 år forteller hun synes det er gøy å lese. Hun leser Donald og helst faktabøker om natur og dyr og slike ting. Når jeg spurte hvorfor hun likte å lese var fordi hun lærte nye ting og nye ord. Minstemann i hus har jo da enda ikke startet å lese enda. Men han er veldig glad i å bli lest for når han ro til det. Så blir spennende hvordan ting blir når han knekker lese koden.

Videre tok jeg en telefon til min søster som er utdannet og jobber på bibliotek i Oslo. Nå har hun jobbet hovedsakelig på universitets bibliotek, så ikke så mye knyttet opp til barn. Men hun har jo vært innom det på studiet. Så jeg spurte henne ang lesing og barn. De tankene hun sitter igjen med er at vi voksne må se hvert enkelt barn/ungdom, lytte til deres interesser og med det hjelpe til å finne litteratur som passer. Det kan være både være skjønnlitteratur, tegneserier, faglitteratur osv. Det må ikke være skjønnlitteratur, så lenge barnet leser er man på riktig vei. Hun mener også at man skal se an leseferdighetene til barnet, så de ikke begynner med for vanskelige tekster – ingenting er mer kjedelig enn en tekst man ikke skjønner. Legg merke til hva som fenger og eventuelt snakk med dem om hvilke bøker de likte og ikke likte.

Videre søkte jeg litt rundt på det store internett over hva som kom frem der. Da la jeg tankene gå mot starten av livet, altså barnehagen. Siden dette er det jeg jobber med å interessere meg for. Så søkeordene jeg brukte var «biblioteket samarbeid med barnehage». Da kom det opp at flere kommuner har ulike prosjekter ang språkutvikling.

Deichmanske bibliotek har noe som heter Lesefrø.

«Målet er å skape et godt språkmiljø og legge til rette for språkstimulering, leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur.» «Hvorfor LESEFRØ? Barna blir glade i bøker og interessert i språk. Barna lærer nye ord og begreper. Lesing utvikler evnen til å sette ord på tanker og følelser. Leselyst og leseglede hos barn gjør de mer klar for skolen og læring.» (https://www.deichman.no/side/lesefro)

Deichmanske bibliotek samarbeider også med barnehager og bidrar med minibibliotek i barnehagene. Bøkene er både på norsk og andre språk. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. (hentet fra https://www.deichman.no/side/nyelesefro) Dette er jo med på å gi barna god tilgang på bøker og personal som har kunnskap og interesse slik at de er med på å være gode rollemodeller for barna og deres leseholdninger.

I kommunen her vi bor kjører biblioteket en sommerkonkurranse i ferien for 2-8 klassinger. OL i lesing. Der får man armbånd (bronse, sølv, gull) for antall bøker de leser i en tidsperiode. Dette er kjempe artig tiltak, men kanskje lettest for de familiene som har barn om liker å lese og som igjen krever litt av foresatte hvis man har noen som ikke er så glad i bøker. Men det å ha noen å støtte seg på for foresatte kan være veldig greit. Noen barn trenger litt det å «dyttes» i riktig retning.

Men dette var jo litt hva som er av hjelpemidler og samfunnet rundt bidrar med for barna.

Men hvorfor er lesing så viktig? Hva svarer man egentlig barna når de spør deg om hvorfor de må lese. Jeg prøvd å tenke over hva jeg egentlig har sagt til eldstemann om hvorfor, men ble litt usikker på hva jeg egentlig har svart han. Så hva svarer man egentlig. Jeg vet ikke helt, men prøver å ha i bakhodet det jeg har lært på skolen ang utviklingen hos barna og spesielt språkutvikling deres.

Ved å se på språkutviklingen til barn starter jo den fra man er født. De starter allerede med å ta munnmotorikken og lydene fra alle rundt seg. Både store og små. Veien til skriftspråket er lang og barna må gjennom mye for å knekke skriftspråket. Barna er forskjellige og alltid på ulike nivåer som er utrolig viktig å ta hensyn til helt fra starten av. Vi voksene må se barna og deres ønsker og prøve å finne måter som gjør at ting fenger og de ønsker å delta i prosessene i utviklingen. Barna lærer nesten alt igjennom lek. Det er fascinerende hvordan de tilegner seg kunnskapen de har opplevd og sett andre gjøre. Dette er en stor del av danningen barna og deres personlighet. Det å putte bøker og lesing tidlig inn i livene til barna tror jeg er viktig, men ikke alltid lett. Dagens samfunn er en teknologi verden hvor tv og dataspill har tatt en stor plass i hverdagen. Bøkene er byttet ut rett og slett.

Slik er det i hvert fall i huset hos oss, teknologien har kommet for å bli. Så nå tenkte jeg å teste ut lydbok og tjenesten Storytel. Bruke lydbøker når vi kjører bil med gutta. La dem utforske eventyrenes verden mens man må sitte stille. Jeg har selv nå teste lydbok mens jeg vasker hus. Fungerte som bare det. Jeg ønsker å prøve dette som en inngang til eventyrenes verden. For gutta liker å bli lest for, så hvorfor ikke bruke tiden i bilen på bøker. Så dette er mitt prosjekt i tiden fremover. Se om gutta kanskje vil like å lese mer med tiden. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å til rette legge for gode lese opplevelser og ha bøker tilgjengelig for dem.

Men nå tror jeg at jeg skal runde av for denne gangen. Kunne skrevet masse om dette, men nå har vel halvparten av de som startet å lese falt av…

Har du tanker om lesing og barn er det hyggelig om du legger igjen tanker og erfaringene dine i kommentarfeltet. Så man kan dele tanker og erfaringer.