Et lite brev til deg

Et lite brev til deg som nå snart starter et nytt kapittel i livet ditt.
Hver dag ser jeg deg. Jeg smiler til deg. Jeg spør om hvordan du har det i dag. Jeg lytter til deg. Jeg er der for deg. Jeg hjelper deg. Jeg veileder deg når du trenger det. Jeg gir deg oppgaver. Vi spiser sammen. Vi ler sammen. Vi leker sammen. Jeg hjelper deg med å kle på deg. Jeg hjelper deg til å løse konflikter. Jeg gir deg klemmer. Du gir meg klemmer. Du gir meg glede. Du gir meg latter. Du setter smil på min munn. Du gjør meg frustrert. Du gjør meg sliten. Du utfordre meg.

Men en dag uten deg, hadde vært utrolig kjedelig.

Du er en jeg har fått dele mange fine år sammen med. Man blir som en familie. Man deler så mange ting sammen. Vi har feiret bursdager og andre høytider sammen. Og Du har delt dine tårer og smerte når du har slått deg og motgang har stått for dør. Du har delt din frustrasjon når du ikke har fått til ting. Men vi har løst det sammen.

Vi har delt mange fine år sammen her i barnehagen. Fra du var 1 år og helt ny i barnehagelivet. Da du klamret deg fast på armen min mens vi sa hade til mamma og pappa. Og nå er du straks skolebarn. Du skal videre i livet. Veien vår skilles. Det er noen andre som skal få lov å følge deg videre. Lære deg mer om livet og hjelpe deg på veien til å bli stor.

Lykke til alle mine kjære små som skal starte på skolen til høsten.

Håper dere ikke glemmer meg….

Følelsen av å mislykkes…

Følelsen av å mislykkes er tøff. Jeg har nå tatt sommerferie fra studiene, men med en ordentlig dårlig bismak. Siste eksamen som ble levert i går gikk rett og slett til helvete. Den følelsen når du får eksamens oppgave i hånden og leser igjen og det blir svart og panikken brer seg. Men man tenker, noe skal jeg jo klare å få ned på papiret. Så motet er oppe etter mange timer med lesing og pugging av stoffet. Men det som kommer ut føles som ikke eier sammenheng, ikke henger sammen i en god tekst, føler man ikke får knyttet det godt nok mot teorien. Motet blir bare mindre og mindre. Og smerten i hånda fra all skrivingen tar over fokuset, detter man ut. Eksamen skrev vi med penn og papir og ikke data som vi har fått bruke på alle andre eksamner.

Etter 5,5 time føler en seg tom og totalt mistet motet. Nå er det bare å få levert og la ting gå som det går.  På vei ut sitter det flere fra klassen, men jeg orket ikke prate om eksamen, det er ofte ting kommer og man får bare enda mer panikk over alt man kunne ha skrevet om. Det var bare å komme seg ut i bilen og komme seg hjem.

Alle sier jeg ikke må ta skuffelsen på forhånd,men er ikke lett når man føler man ikke har fått bruke all den kunnskapen man sitter på. At noen små teite spørsmål skal ødelegge så mye.

Nå er det er bare å vente i spenning i 3 uker før resultatet kommer.
Det blir tre lange uker…

Lagre

Jeg unner ingen denne starten på livet….

Tenk deg å gå med intens kløe over hele kroppen. Ha vond og sår hud, som sprekker og svir. Urolig kropp som gjør man ikke alltid klarer å sitte stille eller sove. Våken netter med sengeskift, vasking og smøring midt på natta.

Dette er har vært livet til gutta i hus siden de var 3 mnd. Babyene mine har aldri hatt den deilige babyhuden som de fleste babyer har. De har hatt en litt mer nuppete og tørr hud. Og det er jo ikke så rart når man som 3 mnd får atopisk eksem over hele kroppen.

Du som mor blir da kastet ut i en verden med kremer, behandlinger, leger. Vi var heldig som hadde en fastlege som kunne noe om eksem og ga oss fort mye god informasjon og behandlingsmåter. Vi kom oss også fort til hudlege som var helt fantastisk og fikk meg på eksemskolen. Dette er et kurs om eksem og hvordan jobbe med dette.

Her fikk jeg også vite at man dessverre kanskje aldri finner grunnen til eksemen. Men mye ligger i gene våre, hudtypen og triggere du møter i hverdagen. Triggere er ting som påvirker kroppen. Her i hus er det mange triggere, ulike mat, været, sykdom og humøret som spiller inn.

Som mamma blir du ganske rådvill og hjelpeløs når man ser barnet sitt gråter i frustrasjon og fortvilelsene fordi det svir og klør. Når man har gjort det man kan med kremer og våtbandasjer og medisiner. Da gråter mammahjerte.

Noen av produktene som blir brukt her i hus….
Dette brukes i badevannet mot infeksjoner. Forkorta til KP bad.

Det er mange ute som virkelig ønsker oss godt, som kommer med mange råd og meninger. Men ofte så er problemet at folk er ganske bestemte på hva som funker. For det har jo virket på dem eller deres barn eller noen de har hørt om.  Det er jo alltid fint med tips og råd, men det man må huske på er at vi er mennesker. Ingen av oss er like. Vi reagerer på ulike ting, og det finnes ingen fasit.
Mine to har brukt ulike kremer og de er brødre.
Så man sitter ofte igjen med en følelse at man er en dårlig mor. Fordi man ikke prøver alle kjerringråd og ting som folk kommer med. Men jeg har valgt å følge legens råd og bruke den type behandling.

Her har minsten akkurat bada i KP bad som gjør at all eksem blir brun og veldig tydelig. Dette er vel 3 år siden nå, før det startet å roet seg.

Men det viktigste jeg kanskje har lært igjennom disse snart 8 årene er ingen dag er like. Man må ta en dag av gangen og behandle deretter.

Når jeg spør min 6 år gammel sønn som enda sliter en del med eksem om hva han tenker på når jeg sier eksem. Får jeg kjapt «Å klø!» Han er mye bedre enn da han var mindre, men er hovedsak hender og føtter. Pluss ekstra rundt på kroppen om vinteren.
Eldste har vært heldig og vokst det meste av seg innen han ar 3 år, men han får eksem over leppa om vinteren.

Er utrolig glad eksemen har minsket, men badet er ennå fylt opp med kremer og bandasjer.

Ps: legger ved to linker hvis man ønsker å se mer..

http://www.eksemskolen.no

https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/eksemskole-for-foresatte-til-barn-med-atopisk-eksem

Lagre

Lagre

MAMMA!

Ordet mamma, hva betyr det? Hva ligger det i ordet?

For meg er ordet mamma trygghet, varme, kjærlighet, omsorg, en man kan le sammen med, og ikke minst grensesetter. Det er en skulder å gråte på, et kinn som gir varme klemmer. Varme armer som holder rundt deg når du trenger det. En som står bak deg og visker gode ord og råd til deg på veien i livet.

Dette er slik jeg ønsker at mine gutter skal tenkte om meg både nå og når de blir større. At jeg har gitt dem alt dette. En trygg grunn for dem på livets vei. Livets vei har mange motbakker og humper, men også mange gleder og dager som går lekende lett. Dette er veien vil jeg være med på. Jeg ønsker å være der for dem i tykt og tynn. Pushe dem når de trenger en dytt for å komme dit dem ønsker, men også gi dem en skulder og en favn når de trenger å samle seg, trenger trøst eller bare en klem.

For meg er barna mine det kjæreste jeg har. Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv, selv om jeg vet jeg kanskje ikke alltid er det. Jeg har mine dager hvor frustrasjonen ligger nesten utenpå huden og lunta alt for kort. Men det betyr ikke at jeg ikke elsker guttene mine over alt på denne jord og gjøre alt for dem. Jeg ønsker å være en så perfekt mor jeg klarer ut ifra mine forutsetninger og håper jeg kommer i mål med det hver dag.

Jeg har sett et par episoder av tv-programmet på tv3 som heter «Kjære Mamma». Dette er et program som setter lyset på en mamma og hennes liv som mor. De hedrer på en måte mammarollen og viser hvor forskjellige vi er, men like på samme måte. Vi gjøre ting på totalt ulike måter og tar valg som noen kanskje mener ikke er det rett. Men jeg vil nå si at et likhets trekk ihvert fall er likt med alle mammaer. Vi elsker barna våre.
På slutten av dette programmet for barna si noen ord om sin mamma. Det er noe fantastisk med dette, å se barna forteller om sin mamma. Etter jeg så dette, tenkte jeg lenge over, hva ville mine gutter ha sagt om meg.

Etter dette her jeg ihvertfall har funnet ut at jeg skal gjøre mitt aller beste med å være den beste versjonen av meg selv som mamma. Slik at mine barn ikke nødvendigvis trenger å fortelle, men å kunne kjenne på den følelsen av at de har en mor som er der for dem. En som gir dem trygghet, kjærlighet og rett og slett ser dem for dem de er.

Lagre