Følelsen av å være ganske hjelpesløs….

Følelsen av å være ganske hjelpeløs når eldstemann ligger i senga og gråter av smerter i beina. Voksesmerter mulig, vi har vært hos naprapat for å sjekke om det var noe låsning, eller noe annet. Men ingenting feil med prinsen vår.
Så jeg har sittet å stryket, massert, lagt omslag og prøvd å trøste så godt jeg kan. Men man blir ganske hjelpeløs når man ikke får fjernet smerten.
det å se sitt barn ha så vondt gjør vondt i mammahjerte.

Så etter en samtale med vår kjære nabo Elisabeth som er fotterapeut/hudpleier ved A-head frisør & velvære. Ble vi tipset om Epsom salt. Det er magnesium og sulfat. Via huden tilføres kroppen magnesium.

Dette er mange egenskaper Epsom salt gir:
Det trekker ut giftstoffer fra kroppen
Gjør at muskler slapper av
Gjør huden myk og fjerner dødehudceller
Reduserer muskelkramper
reduserer stress

Så dette er nå vårt lille prosjekt mot smerter i beina. Se om det blir bedring av smertene. Så får vi se om noen måneder om det har hjulpet han noe…

Følge med…..


Reklame:


Søskenkrangel…

Når man har to gutter som er rimelig tett i alder byr det som regel på litt utfordringer i hverdagen. Nå som det har vært en uke ferie og lite kamerater hjemme, merker man at gutta begynner å bli klare for både barnehage og skole igjen.

Litt kortere lunte ovenfor hverandre og litt mer på og trykker litt ekstra på de knappene som tenner lunta for full fyr. Det er litt sånn dagen i dag er.

Eldste mann har besøk av en kamerat. Gutta og minsten leker egentlig veldig fint ute. Men så smeller det og det blir et «basketak» som ender med lei seg tårer og frustrasjons tårer. Eldstemann ønsker ikke å ha med lillebror i leken, for han forstår ikke lekereglene og tar ikke imot beskjeder. Som gir frustrasjonen og tålmodigheten til storebror en virkelig prøvelse.
Så hvordan løse denne lille hverdags knuta? Joda man prøver så godt man kan å være pedagogisk og fornuftig riktig. Høre, lytte og vise forståelse, men også forklare at slik oppførsel ikke fungerer. Klarer man å gjøre det riktig? Får jeg til å snakke på en god måte, og ikke heve stemmen i frustrasjon selv fordi man egentlig er litt lei selv at de hele tiden skal «terge» hverandre om dagen.

Jeg nå ofte ta meg selv i at jeg må snakke til begge gutta  i slike krangle/ konfliktsituasjoner. For som regel er begge skyldig i en oppførsel som ikke er innafor. Selv om den ene kanskje endte med gråt er det er alltid to sider av en sak så ofte jeg må leke detektiv i følelsene til barna for å få en forståelse.

En liten hikk hupp i hverdagen mellom to brødre som står hverandre nært, er hverdagskost. Men det kommer heldigvis oftere frem hvor glad dem er i hverandre. De støtter hverandre og hjelper når den andre trenger hjelp.
Som mor ser jeg på dem som et brødrepar som kommer til å være der for hverandre når det trengs.

Gutta stor koser seg sammen på tur…. <3

 

Lagre