Digitalisering til morgenkaffen

Søndagen startet rolig med en kaffe kopp på hytta sammen med min far og en spennende samtale om digitalisering av samfunnet.
Han fortalte meg nemlig om jobben hans som har vært en del av et prosjekt om digitalisering av en kommune. Hvor denne kommunen var på grensen til konkurs, men nå etter 10 år hvor de har jobbet med å digitalisere systemer og prosesser i arbeidslivet.  Dette har hatt en stor positiv effekt for menneskene som lever i kommunen.

Jeg synes dette var utrolig spennende å høre om. Vi lever i et samfunn som er i konstant utvikling og spesielt innen for teknologi. Jeg er nok en av de som synes dette er spennendene litt fordi jeg bor sammen med en som elsker alt som har med teknologi å gjøre. Jeg synes det er viktig hvordan man kan bruke denne teknologien til noe positivt i hverdagen. I følge det min pappa forteller etter dette endrings prosjektet fikk menneskene faktisk mer tid til hverandre. Ganske fascinerende.

Og er det ikke dette man ønsker? Få mer tid sammen med menneskene man har i livet sitt? Hvordan man får dette til er jo en spennende prosess som tydeligvis Norkart har startet veien på.
Norkart er et firma som tilbyd løsninger innen kommunalteknikk, kart- og eiendomsinformasjon. www.norkart.no

Pappa viste meg et par videoer som firma har produsert i forhold til digitalisering av kommuner. Dette er videoer som du stater å tenke litt over.

Jeg tenker at teknologien gjør mye av min hverdag ganske mye enklere på mange måter. Hvordan jeg klarer å kombinere jobb, skole og ulike verv er pågrunn av teknologiske hjelpemidler som jeg bruker aktivt hver dag.
Dette gjør at jeg har tid til familie og venner.
Jeg ser også skolen til guttene mine ønsker mer og mer at de skal bli papirfrie og ipad blir brukt mer aktivt i hverdagen. Jeg ønsker ikke at ipad og data skal ta over det å lære å skrive håndskrift, men ganske mye som kan læres godt igjennom teknologi.

Det er nok mange som synes det blir mye teknologi og synes det er «skummelt» med så mye som skal digitaliseres. Men jeg tror det går mye på uvitenhet. Eller hva?
Tenker det er viktig at man tar seg tid til å utforsk og lær noe nytt så skal man kanskje se at det ikke er så ille med teknologi i hverdagen.

Hva tenker dere om det å digitalisere samfunnet og hverdagen?

Se videoen fra Norkart og digitalisering av en kommune.

Reklame:



Foreldremøte…

Nå er det den store foreldremøte tiden for alle som har barn i barnehage, skole eller idrett. Disse ukene har vi her i huset fire foreldremøter som står på agendaen. To på skolen og to med idretten guttene driver med. Pluss at jeg har hatt på jobben selv.

Men hvorfor skal vi ha disse foreldremøtene? Er de så viktige? Må vi dra på disse møtene? Er det ikke bedre å bruke tiden på ettermiddagene med barna våres?

Jeg tenker foreldremøter er viktig del av hverdagen når man har barn. Spesielt på skolen da foreldremøter er  de gangene man faktisk møter lærene til barna dine. Det er her man kan spørre om ting face to face. Man har foreldremøter og elevsamtalene to ganger i året som eneste kontakt med disse voksene som er sammen med barna våre så mange timer av døgnet.

På et foreldremøte kan man prate om felles ting som er bra og som er dårlig. Hva bør man jobbe med osv. Dette er samtaler jeg kaller for » rå samtaler»  som barna ikke trenger å høre.  De trenger nok å høre det samme innholdet, men på en mer tilpasset måte for dem. Dette er et sted for oss voksene å prate  uten å måtte prate i koder eller over hodene til barna.

Men dette var skoleforeldremøter som de fleste nok er enig med meg er viktig å delta på. Så kommer andre type foreldremøte som jeg synes er viktig. dette er  innen for idretten barna  driver med. Er aktiviteten deres lagidrett er det også ofte foreldremøter.

Hvorfor skal det være noe grunn å gå på de? Idretten er jo bare for å ha det  hyggelig og sosialt for barna. Men her tenker jeg også at det er like viktig å delta. Nok en gang så er dette en viktig plattform i barnas liv og ikke minst dette er som regel revet av foreldre. Og da må foreldrene kunne kommunisere sammen. Her er det viktig å kunne sette seg ned å prate felles uten barna til stedet akkurat som på skolen. For her skal man kunne evaluerer og reflektere over ting som gjennomført, om dugnader eller om andre ting. Dette er ting barna ikke trenger å være en del av enda. De skal kose seg og ha det gøy, mens vi foreldre skal tilrettelegge og da må man ha en plattform å prate sammen.

En siste ting jeg tenker på ang foreldremøter er jo dette er en plattform for oss voksene til å bli kjent andre foreldre. Vise barna våre at vi kan prate med alle de ulike mammaer og pappaer selv om det kanskje ikke er foreldrene til bestekompisen eller bestevenninna til barna vårt.
Være gode rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre.

Mine tanker om dette er ganske klare, men hva tenker dere.
Er foreldremøter viktig eller er det noe som bare tar unødvendig tid?

Felleskap!

Reklame:


Hverdagen er tilbake….

Hverdagen er tilbake og rutinene som ble glemt i ferien må på plass igjen.
Det er tungt både for store og for små. Ikke minst når det er en stor ny epoke som står for dør hos mange. Slik som for minstemann her i huset.

Han starter nemlig i 1.klasse og SFO. Dette har han gledet seg til siden før sommerferien. I mai lurte han veldig på «når er sommerferien ferdig?».
Vi har prøvd å jobbe med å forberede han på denne overgangen og snakket mye om SFO og skolen sammen med storebror som starter i 3 klasse.
Det er trygt å ha han der og det tror jeg hverdagen til minsten blir hakket bedre.

Reklame:


Men det er mange som er første mann ut i familien som skal starte på denne store nye etappen i livet, som synes det kanskje ikke er like lett. Som mamma  synes jeg det er viktig å ikke glemme disse «små,store» 5/6 åringene våre som starter på en spennende vei ut i noe stort og fremmed.

Vi snakker så mye om tilvenning i  barnehagen når de er små, men hva med tilvenning til skolestart? Man snakker og forteller og kanskje besøker skolen ( i hvert fall barnehagene pleier å gjøre det). Men hva gjør vi når dagen kommer? Tar vi voksene oss tid til å bruke flere dager på tilvenning på SFO? Og de barna som starter rett på første skoledag, hvordan tilvenning til hverdagen får de? Får de ha en trygg person rundt seg den første skole uka? eller blir de kasta inn i timene og fremmede personer (som blir forhåpentligvis gode og trygg voksene for dem tilslutt) som forventer plutselige andre ting av dem enn man gjorde i barnehagen.

Jeg sitter her og har akkurat levert guttene på SFO, som de løper inn på. Heldigvis fordi storebror er den tryggebasen for minstemann. Men jeg tenker på alle de mammaene og pappaene der ute som har kjørt fra skolen med en liten klump i magen over at barnet har vært lei seg, og ikke ønsker å være på skolen. På de barna som vinker tappert hade i vinduet og som kanskje ikke føler seg trygge helt enda.

Vi må ikke glemme dem.  Hvor har vi  foreldre fokuset vårt? Hva støtte fra jobben får man til å gi barna en god tilvenning? Må man bruke ferien sin? Jeg tar meg selv i å tenke at de er så store gutter at dette går bra. Men de er enda små og trenger mye trygghet og kjærlighet.

Hvordan erfaringer har dere andre med skolestart?

Reklame:


 

I dag er det PAPPA tid….

I dag ønsker jeg å dele noen tanker om papparollen. En fantastisk rolle som må tas vare på. På lik linje som mammarollen. Det er kanskje disse to rollene i verden som er viktigst.

For meg er en Pappa en superhelt som får en til å le og se lyst på hverdagen. Han gir trygghet og omsorg på sin egne pappa måte. Han gir råd og veiledning, han er en bauta i livet. Han er en som lærer bort og sprer kunnskapen sin. En pappa er en unik person.

Her i huset er det pappaen som oftest er favoritten. «Pappa skal gjøre det! Pappa skal hjelpe meg!» «Jeg vil sitte siden av pappa». Dette ting jeg ofte får høre her hjemme fra gutta, spesielt han minste. Som er en ordentlig pappagutt. Det er fantastisk at guttene har så godt forhold til pappaen sin noe som jeg er utrolig glad for.

Seneste i dag hadde vi en case her hjemme med at begge gutta ønsket å dra ut å fikse ting med pappaen, alene. De ville ikke dele på han. Så vi ble nå enig om å kjøre dager med alene kvalitetstid med gutta. De er som regel med på de sammen tingene som skjer, så jeg forstår dem veldig godt. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å høre på dem og legge til rette så de føler at de blir hørt og forstått at vi ser deres tanker og meninger. Så blir prosjekt «Kvalitets tid med pappa eller mamma».

Pappaen her i huset har en autoritet som jeg faktisk er litt misunnelig på. Når jeg føler at jeg snakker til veggen og ingen av gutta hører. Kan pappaen komme og gir dem akkurat samme beskjed og den blir utført med en gang. Men det skal sies at den ikke alltid funker, noe som er godt for en mamma som kanskje ikke er så autoritær.

Denne fant jeg på nette en gang… Perfekt!

 

Det er mange som vokser opp uten en far eller mor, men tenker det viktigste er å vokse opp med noen som bryr seg, og er der for en. Jeg vet det å ha en pappa som stiller opp for deg, støtter deg når du trenger det og kunne dele store og små hverdagsgleder meg er noe av det beste som finnes. Slik håper jeg gutta mine også får det gjennom resten av livet sitt.  Det er noe jeg som mamma skal prøve å bidra til at de får. Det at pappaen gir av seg selv og sitt beste for gutta hver dag. Noe jeg vet han nå også gjør.

Verdens beste pappa!

Student og mamma hånd i hånd…

«Hvordan orker du alt dette?»  «Hvordan får du tid?»

Dette er to ganske vanlig spørsmål jeg får når jeg forteller at jeg studere deltid på bachelornivå til å bli barnehagelærer og jobber 60% i barnehage. Jeg er jo også mamma til to aktive gutter som driver med idrett. Og der klarer jeg jo heller ikke helt å la ting være, så endt med lagleder, kiosk og dugnads ansvarlig på flere ting. Hvor jeg får tiden og energien fra vet jeg ikke alltid. Men hva gjør man ikke for barna og familie.  Også er det jo sosialt da!

På ungdomskolen var den store planen min å bli sykepleier. Den planen gikk ikke slik jeg hadde tenkt. Så jeg endte med å starte å jobbe i barnehage. Noe som var perfekt. Her trivdes jeg, men jeg ønsket å fylle sekken min med kunnskap. Få mer ansvar og kunne til rette legge på en god pedagogisk hverdag for barna i barnehagen.

Jeg har vært så heldig å få sjefen og arbeidskollegaene mine med på at jeg i fire år skal være student ved siden av jobb. Det krever jo litt av dem også. For plutselig blir jeg borte fordi jeg har skole eller praksis perioder. For praksis må jeg i andre barnehager enn min egen. En gjeng jeg setter utrolig stor pris på.

I heimen blir det innimellom litt kaotisk …

Jeg kan til tider okkuperer hele kjøkkenbordet med pc og ekstra skjerm pluss en haug med bøker strødd utover. Det blir stående en «liten» haug med bøker ved siden av bordet med alt pensum. Og det er alltid noe notat ark som ligger og flyter. Det blir som regel en hurtig rydding før middag hvor alt blir stående på den ene siden av bordet. Dette har vært en del av hverdagen i to år nå og skal enda vært en del av herdagensbildet hos oss i to år til.

Men ikke nok med alle disse aktivitetene så er jeg jo mamma til de beste gutta i verden. Jeg skal være ærlig å si jeg føler meg litt dårlig mamma innimellom. Når jeg har en innlevering jeg skal bli ferdig med eller som nå, eksamens tid nærmere seg blir det jo litt ekstra lesing. Gutta har da kommet med utbrudd som «Å mamma, må du gjøre skole i kveld også?» «hvorfor må du gjøre lekser hver dag?»

Så det å være student samtidig som en hel haug med andre aktiviteter og gjøremål i hverdagen kan være utfordrerne til tider, men igjen det gir meg så mye.

Jeg lærer så mye om meg selv oppi alt dette og håper jeg skal vokse og bli en bedre versjon av meg selv.

Ps: Det som er til stor hjelp til å lese hjemme er denne…..