Hvorfor liker jeg Ishockey?

Det er mange som undrer seg på hvorfor jeg som jente er så veldig ivrig og opptatt av ishockey. Og det skjønner jeg jo. Det er en «guttesport».
Jeg er jente/dame som er  nok i overkant interessert i ishockey, i hvert fall blant de jeg kjenner som er jente.
Men jeg tenkte jeg skulle prøve kort å forklare hvorfor jeg liker ishockey.

Når mannen i gata tenker på ishockey tenker de slåssing, stygge taklinger og skader. Mange negative tanker, for det er dette man se og hører om i nyhetene.
Men når man først setter seg inn i idretten ser man at det er ikke dette som dominerer sporten. Det at spillerne på isen takler hverandre er med på å gi dem energi og pågangs mot. For spillerne spiller med hjerte på drakta.
Og med taklinger og mye energi på isen gir spillet rett og slett litt liv.

Ishockey er en sport med høy intensitet der alle på laget må gi alt hele veien. Det er en lagidrett hvor spillerne er avhengig av hverandre og ved feil blir hele laget straffet.  Et av utfallene ved feil er at det blir utvisinger og man må spille med færre mann på banen. Da sitter laget igjen og  må virkelig  jobbe i de minuttene som de er i minus av spillere.
Det er herlig å se når laget jobber seg igjennom et powerplay enten ved at de holder pucken ute av mål  eller scorer mål.

Oppi all denne intensiteten er det en hel haug med perfeksjon. Det er høye krav til spillerne om koordinasjon, teknikk, fysikk og spillforståelse.
Jeg har møtt mange som sier de har prøvd å se på hockey men klarer ikke følge pucken så de klarer ikke henge med.  Tenk deg spillerne må ha alle disse egenskapene spisset for å henge med.
Det er imponerende hvordan spillerne jobber sammen og nesten vet hvor pucken skal gå.
Spillerne skal være sterke for å tåle taklinger, men raske som fy for hurtighet er viktig. Koordinasjon og perfeksjon for å håndtere kølle og puck. Hvem andre idretter har en slik sammensetninger av idrettsutøvere…

Spilleforståelse…

REKLAME:


Det man ikke må glemme er hallen. Ishallen som kampene blir spilt. Det er et sted for høyt lydnivå som gir magisk energi når det blir mål. Når en ishall fylles med tilskuere både hjemme og borte supportere som virkelig heier frem laget sitt gir det en energi som du ikke får andre steder.

Opplevelsen å komme fram lille hockey Norge  og reise til USA og NHL hockey er helt magisk. Det å sitte i en hall med over 20.000 tilskuere hvor lyd løfter taket. Dette fikk jeg oppleve i Chicago og er en opplevelse for livet….

Så hvorfor jeg liker ishockey?
Svaret er enkelt. Det er en fantastisk sport som er engasjerende og spennende å se på. Hvor ting kan snu på et sekund. Man sitter på kanten av stolen og føler med.
Så lurer du på hvorfor jeg liker ishockey, ta deg en tur i ishallen neste gang det er kamp og opplev det som skjer på isen.  =)

Barn og lesing

I sommer har jeg vært litt opptatt her hjemme med å få gutta til å lese litt. I hvert fall at eldstemann skal opprette holde lesingen sin. Men det er lettere sagt enn gjort når han synes det er «kjedelig». Jeg prøvde å gripe en liten sjanse jeg hadde her rett før sommerferien da han kom hjem med en bok fra skolebiblioteket. Kaptein supertruse, den synes han var kjekk å lese. Så i sommer kjøpte vi et par bøker av den serien i håp om at han skulle lese litt. Men den gang ei.

Jeg har selv aldri vært spesielt glad i å lese som liten. Jeg har dysleksi og syntes bøker var tungt og fant aldri interessen. Selv om jeg prøvde flere ganger. Det var vel to bokserien jeg tror jeg har lest frivillig. Den ene var «Miranda» serien av Virginia Vail og den andre var «Barnevakts klubben» som kom i TL-klubben en bokklubb som jeg var medlem av på den tiden. Bøker var tungt og en negativ ting helt frem til jeg var ferdig på videregående skole. Da gikk det opp et lys for meg, hvor fantastisk bøker er. Hvordan man kan drømme seg bort til en helt annen verden og hvordan man også får noe å snakke om med andre. Man sitter på kunnskap om ting og man danner samhørighet med andre mennesker som har lest de samme bøkene eller andre som man anbefaler til hverandre.

Så når jeg nå sitter her som en voksen som er veldig glad i bøker. Men å ha to gutter som ikke viser stor interesse for bøker starter tankene mine. Jeg studerer barnehagelærer og har de første to årene hatt en del norsk som går på barnelitteratur og utvikling av språket hos barn. Dette gjør jo at man blir litt mer interessert for hvorfor ting er som det er.

Det danner seg mange spørsmål når man får ny kunnskap og ser ting fra nye ståsteder. Først jeg tenker på er vel «hvordan få barna til å lese?» også videre blir det jo hva gjør samfunnet rundt for å til rette legge for at barna oppdager bøkenes fantastiske verden. Hva gjør barnehagene og skolene riktig og galt? Hva med oss foreldre, hvordan forhold har vi til lesing og bøker.

Jeg har brukt en del tid på å undersøke og prøvd å finne ut noen svar på spørsmålene mine. Det er ikke noen rene svar og fasit, men tanker og ideer om barn og lesing.   Jeg startet med å snakke med gutta mine og deres venner om lesing. Eldstemann på 8 år synes det er litt kjedelig. Men det er greit når noen leser for han. Tenker det enda er litt tungt og det krever enda mye konsentrasjon. Jente på 8 år forteller hun synes det er gøy å lese. Hun leser Donald og helst faktabøker om natur og dyr og slike ting. Når jeg spurte hvorfor hun likte å lese var fordi hun lærte nye ting og nye ord. Minstemann i hus har jo da enda ikke startet å lese enda. Men han er veldig glad i å bli lest for når han ro til det. Så blir spennende hvordan ting blir når han knekker lese koden.

Videre tok jeg en telefon til min søster som er utdannet og jobber på bibliotek i Oslo. Nå har hun jobbet hovedsakelig på universitets bibliotek, så ikke så mye knyttet opp til barn. Men hun har jo vært innom det på studiet. Så jeg spurte henne ang lesing og barn. De tankene hun sitter igjen med er at vi voksne må se hvert enkelt barn/ungdom, lytte til deres interesser og med det hjelpe til å finne litteratur som passer. Det kan være både være skjønnlitteratur, tegneserier, faglitteratur osv. Det må ikke være skjønnlitteratur, så lenge barnet leser er man på riktig vei. Hun mener også at man skal se an leseferdighetene til barnet, så de ikke begynner med for vanskelige tekster – ingenting er mer kjedelig enn en tekst man ikke skjønner. Legg merke til hva som fenger og eventuelt snakk med dem om hvilke bøker de likte og ikke likte.

Videre søkte jeg litt rundt på det store internett over hva som kom frem der. Da la jeg tankene gå mot starten av livet, altså barnehagen. Siden dette er det jeg jobber med å interessere meg for. Så søkeordene jeg brukte var «biblioteket samarbeid med barnehage». Da kom det opp at flere kommuner har ulike prosjekter ang språkutvikling.

Deichmanske bibliotek har noe som heter Lesefrø.

«Målet er å skape et godt språkmiljø og legge til rette for språkstimulering, leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur.» «Hvorfor LESEFRØ? Barna blir glade i bøker og interessert i språk. Barna lærer nye ord og begreper. Lesing utvikler evnen til å sette ord på tanker og følelser. Leselyst og leseglede hos barn gjør de mer klar for skolen og læring.» (https://www.deichman.no/side/lesefro)

Deichmanske bibliotek samarbeider også med barnehager og bidrar med minibibliotek i barnehagene. Bøkene er både på norsk og andre språk. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. (hentet fra https://www.deichman.no/side/nyelesefro) Dette er jo med på å gi barna god tilgang på bøker og personal som har kunnskap og interesse slik at de er med på å være gode rollemodeller for barna og deres leseholdninger.

I kommunen her vi bor kjører biblioteket en sommerkonkurranse i ferien for 2-8 klassinger. OL i lesing. Der får man armbånd (bronse, sølv, gull) for antall bøker de leser i en tidsperiode. Dette er kjempe artig tiltak, men kanskje lettest for de familiene som har barn om liker å lese og som igjen krever litt av foresatte hvis man har noen som ikke er så glad i bøker. Men det å ha noen å støtte seg på for foresatte kan være veldig greit. Noen barn trenger litt det å «dyttes» i riktig retning.

Men dette var jo litt hva som er av hjelpemidler og samfunnet rundt bidrar med for barna.

Men hvorfor er lesing så viktig? Hva svarer man egentlig barna når de spør deg om hvorfor de må lese. Jeg prøvd å tenke over hva jeg egentlig har sagt til eldstemann om hvorfor, men ble litt usikker på hva jeg egentlig har svart han. Så hva svarer man egentlig. Jeg vet ikke helt, men prøver å ha i bakhodet det jeg har lært på skolen ang utviklingen hos barna og spesielt språkutvikling deres.

Ved å se på språkutviklingen til barn starter jo den fra man er født. De starter allerede med å ta munnmotorikken og lydene fra alle rundt seg. Både store og små. Veien til skriftspråket er lang og barna må gjennom mye for å knekke skriftspråket. Barna er forskjellige og alltid på ulike nivåer som er utrolig viktig å ta hensyn til helt fra starten av. Vi voksene må se barna og deres ønsker og prøve å finne måter som gjør at ting fenger og de ønsker å delta i prosessene i utviklingen. Barna lærer nesten alt igjennom lek. Det er fascinerende hvordan de tilegner seg kunnskapen de har opplevd og sett andre gjøre. Dette er en stor del av danningen barna og deres personlighet. Det å putte bøker og lesing tidlig inn i livene til barna tror jeg er viktig, men ikke alltid lett. Dagens samfunn er en teknologi verden hvor tv og dataspill har tatt en stor plass i hverdagen. Bøkene er byttet ut rett og slett.

Slik er det i hvert fall i huset hos oss, teknologien har kommet for å bli. Så nå tenkte jeg å teste ut lydbok og tjenesten Storytel. Bruke lydbøker når vi kjører bil med gutta. La dem utforske eventyrenes verden mens man må sitte stille. Jeg har selv nå teste lydbok mens jeg vasker hus. Fungerte som bare det. Jeg ønsker å prøve dette som en inngang til eventyrenes verden. For gutta liker å bli lest for, så hvorfor ikke bruke tiden i bilen på bøker. Så dette er mitt prosjekt i tiden fremover. Se om gutta kanskje vil like å lese mer med tiden. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å til rette legge for gode lese opplevelser og ha bøker tilgjengelig for dem.

Men nå tror jeg at jeg skal runde av for denne gangen. Kunne skrevet masse om dette, men nå har vel halvparten av de som startet å lese falt av…

Har du tanker om lesing og barn er det hyggelig om du legger igjen tanker og erfaringene dine i kommentarfeltet. Så man kan dele tanker og erfaringer.