Et lite brev til deg

Et lite brev til deg som nå snart starter et nytt kapittel i livet ditt.
Hver dag ser jeg deg. Jeg smiler til deg. Jeg spør om hvordan du har det i dag. Jeg lytter til deg. Jeg er der for deg. Jeg hjelper deg. Jeg veileder deg når du trenger det. Jeg gir deg oppgaver. Vi spiser sammen. Vi ler sammen. Vi leker sammen. Jeg hjelper deg med å kle på deg. Jeg hjelper deg til å løse konflikter. Jeg gir deg klemmer. Du gir meg klemmer. Du gir meg glede. Du gir meg latter. Du setter smil på min munn. Du gjør meg frustrert. Du gjør meg sliten. Du utfordre meg.

Men en dag uten deg, hadde vært utrolig kjedelig.

Du er en jeg har fått dele mange fine år sammen med. Man blir som en familie. Man deler så mange ting sammen. Vi har feiret bursdager og andre høytider sammen. Og Du har delt dine tårer og smerte når du har slått deg og motgang har stått for dør. Du har delt din frustrasjon når du ikke har fått til ting. Men vi har løst det sammen.

Vi har delt mange fine år sammen her i barnehagen. Fra du var 1 år og helt ny i barnehagelivet. Da du klamret deg fast på armen min mens vi sa hade til mamma og pappa. Og nå er du straks skolebarn. Du skal videre i livet. Veien vår skilles. Det er noen andre som skal få lov å følge deg videre. Lære deg mer om livet og hjelpe deg på veien til å bli stor.

Lykke til alle mine kjære små som skal starte på skolen til høsten.

Håper dere ikke glemmer meg….

I dag er det PAPPA tid….

I dag ønsker jeg å dele noen tanker om papparollen. En fantastisk rolle som må tas vare på. På lik linje som mammarollen. Det er kanskje disse to rollene i verden som er viktigst.

For meg er en Pappa en superhelt som får en til å le og se lyst på hverdagen. Han gir trygghet og omsorg på sin egne pappa måte. Han gir råd og veiledning, han er en bauta i livet. Han er en som lærer bort og sprer kunnskapen sin. En pappa er en unik person.

Her i huset er det pappaen som oftest er favoritten. «Pappa skal gjøre det! Pappa skal hjelpe meg!» «Jeg vil sitte siden av pappa». Dette ting jeg ofte får høre her hjemme fra gutta, spesielt han minste. Som er en ordentlig pappagutt. Det er fantastisk at guttene har så godt forhold til pappaen sin noe som jeg er utrolig glad for.

Seneste i dag hadde vi en case her hjemme med at begge gutta ønsket å dra ut å fikse ting med pappaen, alene. De ville ikke dele på han. Så vi ble nå enig om å kjøre dager med alene kvalitetstid med gutta. De er som regel med på de sammen tingene som skjer, så jeg forstår dem veldig godt. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å høre på dem og legge til rette så de føler at de blir hørt og forstått at vi ser deres tanker og meninger. Så blir prosjekt «Kvalitets tid med pappa eller mamma».

Pappaen her i huset har en autoritet som jeg faktisk er litt misunnelig på. Når jeg føler at jeg snakker til veggen og ingen av gutta hører. Kan pappaen komme og gir dem akkurat samme beskjed og den blir utført med en gang. Men det skal sies at den ikke alltid funker, noe som er godt for en mamma som kanskje ikke er så autoritær.

Denne fant jeg på nette en gang… Perfekt!

 

Det er mange som vokser opp uten en far eller mor, men tenker det viktigste er å vokse opp med noen som bryr seg, og er der for en. Jeg vet det å ha en pappa som stiller opp for deg, støtter deg når du trenger det og kunne dele store og små hverdagsgleder meg er noe av det beste som finnes. Slik håper jeg gutta mine også får det gjennom resten av livet sitt.  Det er noe jeg som mamma skal prøve å bidra til at de får. Det at pappaen gir av seg selv og sitt beste for gutta hver dag. Noe jeg vet han nå også gjør.

Verdens beste pappa!