Hva f*** er det jeg driver med…..????

Det har vært stille fra meg en stund nå. Men i en hverdag med alt for mange tidsfrister, som mange nok kjenner alt for godt til. Er det ikke bloggen som havner først på prioritet listen min gitt.
Jeg merker dagene mine går fort i et og alltid noen som skal fikses eller mailer  som skal skrives og ting som skal på plass innen en tid.
Jeg prøver å ha en liste i avtaleboka mi med alle skolefrister og en to do liste for ulike verv jeg sitter på også kommer alt i heimen.

Nå om dagen sitter jeg å skrive et ledelsesnotat til praksis som starter til uka som jeg virkelig vrir hode mitt over. Det er utrolig spennende praksis med ledelse som tema og noe jeg gleder meg til. Men å få til en tekst om et tema som interessere meg er ikke lett. For det er så mye. Så mye av tiden går til å  fundere på hvordan jeg skal få denne ferdig. Og samtidig er det oppgaver i andre fag som skal leveres og godkjennes og man ikke minst skal man prestere på jobb og henge med der også. siste lille rest går av tiden går på hockeytrening og cup som skal arrangeres snart og denne uka var det fotballmøter som alle kom på en og samme uke.

Og ikke minst, vi har levd med en bil de siste mnd. Noe som gjør hverdagen ganske komplisert og innviklet når man har to aktive barn og det alltid skjer noe. En logistikk som ikke alltid går har vært tøft. Hvordan rekke ting når man ikke komme seg noe steder. Så en liten Takk til snille foreldre på laget som har tatt med seg eldste mann på kamper rundt omkring, Takk =)

Jeg må jo til tider innrømme at jeg tenker tanken… » hva f** er det jeg driver med?» «Hvorfor gjør jeg så mye for alle andre?» » kanskje jeg må drite i alt og bare tenke på meg selv og mine tre gutter».
Men så gjør jeg jo dette for gutta mine. Og skolen gjør jeg jo for meg selv, siden jeg ønsker å bli bedre på det jeg jobber med.

Men våren 2019 skal bachelor oppgaven leveres og da skal jeg sprette champagne og kun tenke på meg selv  hele sommeren tenker jeg.. =)

Det var fredagens lille utblåsning….
GOD HELG ALLE SAMMEN:…

 

Reklame:


 

 

 

Foreldremøte…

Nå er det den store foreldremøte tiden for alle som har barn i barnehage, skole eller idrett. Disse ukene har vi her i huset fire foreldremøter som står på agendaen. To på skolen og to med idretten guttene driver med. Pluss at jeg har hatt på jobben selv.

Men hvorfor skal vi ha disse foreldremøtene? Er de så viktige? Må vi dra på disse møtene? Er det ikke bedre å bruke tiden på ettermiddagene med barna våres?

Jeg tenker foreldremøter er viktig del av hverdagen når man har barn. Spesielt på skolen da foreldremøter er  de gangene man faktisk møter lærene til barna dine. Det er her man kan spørre om ting face to face. Man har foreldremøter og elevsamtalene to ganger i året som eneste kontakt med disse voksene som er sammen med barna våre så mange timer av døgnet.

På et foreldremøte kan man prate om felles ting som er bra og som er dårlig. Hva bør man jobbe med osv. Dette er samtaler jeg kaller for » rå samtaler»  som barna ikke trenger å høre.  De trenger nok å høre det samme innholdet, men på en mer tilpasset måte for dem. Dette er et sted for oss voksene å prate  uten å måtte prate i koder eller over hodene til barna.

Men dette var skoleforeldremøter som de fleste nok er enig med meg er viktig å delta på. Så kommer andre type foreldremøte som jeg synes er viktig. dette er  innen for idretten barna  driver med. Er aktiviteten deres lagidrett er det også ofte foreldremøter.

Hvorfor skal det være noe grunn å gå på de? Idretten er jo bare for å ha det  hyggelig og sosialt for barna. Men her tenker jeg også at det er like viktig å delta. Nok en gang så er dette en viktig plattform i barnas liv og ikke minst dette er som regel revet av foreldre. Og da må foreldrene kunne kommunisere sammen. Her er det viktig å kunne sette seg ned å prate felles uten barna til stedet akkurat som på skolen. For her skal man kunne evaluerer og reflektere over ting som gjennomført, om dugnader eller om andre ting. Dette er ting barna ikke trenger å være en del av enda. De skal kose seg og ha det gøy, mens vi foreldre skal tilrettelegge og da må man ha en plattform å prate sammen.

En siste ting jeg tenker på ang foreldremøter er jo dette er en plattform for oss voksene til å bli kjent andre foreldre. Vise barna våre at vi kan prate med alle de ulike mammaer og pappaer selv om det kanskje ikke er foreldrene til bestekompisen eller bestevenninna til barna vårt.
Være gode rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre.

Mine tanker om dette er ganske klare, men hva tenker dere.
Er foreldremøter viktig eller er det noe som bare tar unødvendig tid?

Felleskap!

Reklame:


Førsteklasses mat

Førsteklasses mat er en bok vi foreldre fikk på årets første foreldremøte på skolen. Dette er en bok fra opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Da jeg kom hjem med denne boka og viste den til minstemann ble han i ekstase. Han synes det var så mye spennende i den og ting han fort fant ut at han ville lage.
Så da er det bare å starte med å planlegge maten fremover sammen min lille kokk.

Hverdagen er tilbake….

Hverdagen er tilbake og rutinene som ble glemt i ferien må på plass igjen.
Det er tungt både for store og for små. Ikke minst når det er en stor ny epoke som står for dør hos mange. Slik som for minstemann her i huset.

Han starter nemlig i 1.klasse og SFO. Dette har han gledet seg til siden før sommerferien. I mai lurte han veldig på «når er sommerferien ferdig?».
Vi har prøvd å jobbe med å forberede han på denne overgangen og snakket mye om SFO og skolen sammen med storebror som starter i 3 klasse.
Det er trygt å ha han der og det tror jeg hverdagen til minsten blir hakket bedre.

Reklame:


Men det er mange som er første mann ut i familien som skal starte på denne store nye etappen i livet, som synes det kanskje ikke er like lett. Som mamma  synes jeg det er viktig å ikke glemme disse «små,store» 5/6 åringene våre som starter på en spennende vei ut i noe stort og fremmed.

Vi snakker så mye om tilvenning i  barnehagen når de er små, men hva med tilvenning til skolestart? Man snakker og forteller og kanskje besøker skolen ( i hvert fall barnehagene pleier å gjøre det). Men hva gjør vi når dagen kommer? Tar vi voksene oss tid til å bruke flere dager på tilvenning på SFO? Og de barna som starter rett på første skoledag, hvordan tilvenning til hverdagen får de? Får de ha en trygg person rundt seg den første skole uka? eller blir de kasta inn i timene og fremmede personer (som blir forhåpentligvis gode og trygg voksene for dem tilslutt) som forventer plutselige andre ting av dem enn man gjorde i barnehagen.

Jeg sitter her og har akkurat levert guttene på SFO, som de løper inn på. Heldigvis fordi storebror er den tryggebasen for minstemann. Men jeg tenker på alle de mammaene og pappaene der ute som har kjørt fra skolen med en liten klump i magen over at barnet har vært lei seg, og ikke ønsker å være på skolen. På de barna som vinker tappert hade i vinduet og som kanskje ikke føler seg trygge helt enda.

Vi må ikke glemme dem.  Hvor har vi  foreldre fokuset vårt? Hva støtte fra jobben får man til å gi barna en god tilvenning? Må man bruke ferien sin? Jeg tar meg selv i å tenke at de er så store gutter at dette går bra. Men de er enda små og trenger mye trygghet og kjærlighet.

Hvordan erfaringer har dere andre med skolestart?

Reklame:


 

Barn og lesing

I sommer har jeg vært litt opptatt her hjemme med å få gutta til å lese litt. I hvert fall at eldstemann skal opprette holde lesingen sin. Men det er lettere sagt enn gjort når han synes det er «kjedelig». Jeg prøvde å gripe en liten sjanse jeg hadde her rett før sommerferien da han kom hjem med en bok fra skolebiblioteket. Kaptein supertruse, den synes han var kjekk å lese. Så i sommer kjøpte vi et par bøker av den serien i håp om at han skulle lese litt. Men den gang ei.

Jeg har selv aldri vært spesielt glad i å lese som liten. Jeg har dysleksi og syntes bøker var tungt og fant aldri interessen. Selv om jeg prøvde flere ganger. Det var vel to bokserien jeg tror jeg har lest frivillig. Den ene var «Miranda» serien av Virginia Vail og den andre var «Barnevakts klubben» som kom i TL-klubben en bokklubb som jeg var medlem av på den tiden. Bøker var tungt og en negativ ting helt frem til jeg var ferdig på videregående skole. Da gikk det opp et lys for meg, hvor fantastisk bøker er. Hvordan man kan drømme seg bort til en helt annen verden og hvordan man også får noe å snakke om med andre. Man sitter på kunnskap om ting og man danner samhørighet med andre mennesker som har lest de samme bøkene eller andre som man anbefaler til hverandre.

Så når jeg nå sitter her som en voksen som er veldig glad i bøker. Men å ha to gutter som ikke viser stor interesse for bøker starter tankene mine. Jeg studerer barnehagelærer og har de første to årene hatt en del norsk som går på barnelitteratur og utvikling av språket hos barn. Dette gjør jo at man blir litt mer interessert for hvorfor ting er som det er.

Det danner seg mange spørsmål når man får ny kunnskap og ser ting fra nye ståsteder. Først jeg tenker på er vel «hvordan få barna til å lese?» også videre blir det jo hva gjør samfunnet rundt for å til rette legge for at barna oppdager bøkenes fantastiske verden. Hva gjør barnehagene og skolene riktig og galt? Hva med oss foreldre, hvordan forhold har vi til lesing og bøker.

Jeg har brukt en del tid på å undersøke og prøvd å finne ut noen svar på spørsmålene mine. Det er ikke noen rene svar og fasit, men tanker og ideer om barn og lesing.   Jeg startet med å snakke med gutta mine og deres venner om lesing. Eldstemann på 8 år synes det er litt kjedelig. Men det er greit når noen leser for han. Tenker det enda er litt tungt og det krever enda mye konsentrasjon. Jente på 8 år forteller hun synes det er gøy å lese. Hun leser Donald og helst faktabøker om natur og dyr og slike ting. Når jeg spurte hvorfor hun likte å lese var fordi hun lærte nye ting og nye ord. Minstemann i hus har jo da enda ikke startet å lese enda. Men han er veldig glad i å bli lest for når han ro til det. Så blir spennende hvordan ting blir når han knekker lese koden.

Videre tok jeg en telefon til min søster som er utdannet og jobber på bibliotek i Oslo. Nå har hun jobbet hovedsakelig på universitets bibliotek, så ikke så mye knyttet opp til barn. Men hun har jo vært innom det på studiet. Så jeg spurte henne ang lesing og barn. De tankene hun sitter igjen med er at vi voksne må se hvert enkelt barn/ungdom, lytte til deres interesser og med det hjelpe til å finne litteratur som passer. Det kan være både være skjønnlitteratur, tegneserier, faglitteratur osv. Det må ikke være skjønnlitteratur, så lenge barnet leser er man på riktig vei. Hun mener også at man skal se an leseferdighetene til barnet, så de ikke begynner med for vanskelige tekster – ingenting er mer kjedelig enn en tekst man ikke skjønner. Legg merke til hva som fenger og eventuelt snakk med dem om hvilke bøker de likte og ikke likte.

Videre søkte jeg litt rundt på det store internett over hva som kom frem der. Da la jeg tankene gå mot starten av livet, altså barnehagen. Siden dette er det jeg jobber med å interessere meg for. Så søkeordene jeg brukte var «biblioteket samarbeid med barnehage». Da kom det opp at flere kommuner har ulike prosjekter ang språkutvikling.

Deichmanske bibliotek har noe som heter Lesefrø.

«Målet er å skape et godt språkmiljø og legge til rette for språkstimulering, leselyst og leseglede gjennom bruk av litteratur.» «Hvorfor LESEFRØ? Barna blir glade i bøker og interessert i språk. Barna lærer nye ord og begreper. Lesing utvikler evnen til å sette ord på tanker og følelser. Leselyst og leseglede hos barn gjør de mer klar for skolen og læring.» (https://www.deichman.no/side/lesefro)

Deichmanske bibliotek samarbeider også med barnehager og bidrar med minibibliotek i barnehagene. Bøkene er både på norsk og andre språk. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. (hentet fra https://www.deichman.no/side/nyelesefro) Dette er jo med på å gi barna god tilgang på bøker og personal som har kunnskap og interesse slik at de er med på å være gode rollemodeller for barna og deres leseholdninger.

I kommunen her vi bor kjører biblioteket en sommerkonkurranse i ferien for 2-8 klassinger. OL i lesing. Der får man armbånd (bronse, sølv, gull) for antall bøker de leser i en tidsperiode. Dette er kjempe artig tiltak, men kanskje lettest for de familiene som har barn om liker å lese og som igjen krever litt av foresatte hvis man har noen som ikke er så glad i bøker. Men det å ha noen å støtte seg på for foresatte kan være veldig greit. Noen barn trenger litt det å «dyttes» i riktig retning.

Men dette var jo litt hva som er av hjelpemidler og samfunnet rundt bidrar med for barna.

Men hvorfor er lesing så viktig? Hva svarer man egentlig barna når de spør deg om hvorfor de må lese. Jeg prøvd å tenke over hva jeg egentlig har sagt til eldstemann om hvorfor, men ble litt usikker på hva jeg egentlig har svart han. Så hva svarer man egentlig. Jeg vet ikke helt, men prøver å ha i bakhodet det jeg har lært på skolen ang utviklingen hos barna og spesielt språkutvikling deres.

Ved å se på språkutviklingen til barn starter jo den fra man er født. De starter allerede med å ta munnmotorikken og lydene fra alle rundt seg. Både store og små. Veien til skriftspråket er lang og barna må gjennom mye for å knekke skriftspråket. Barna er forskjellige og alltid på ulike nivåer som er utrolig viktig å ta hensyn til helt fra starten av. Vi voksene må se barna og deres ønsker og prøve å finne måter som gjør at ting fenger og de ønsker å delta i prosessene i utviklingen. Barna lærer nesten alt igjennom lek. Det er fascinerende hvordan de tilegner seg kunnskapen de har opplevd og sett andre gjøre. Dette er en stor del av danningen barna og deres personlighet. Det å putte bøker og lesing tidlig inn i livene til barna tror jeg er viktig, men ikke alltid lett. Dagens samfunn er en teknologi verden hvor tv og dataspill har tatt en stor plass i hverdagen. Bøkene er byttet ut rett og slett.

Slik er det i hvert fall i huset hos oss, teknologien har kommet for å bli. Så nå tenkte jeg å teste ut lydbok og tjenesten Storytel. Bruke lydbøker når vi kjører bil med gutta. La dem utforske eventyrenes verden mens man må sitte stille. Jeg har selv nå teste lydbok mens jeg vasker hus. Fungerte som bare det. Jeg ønsker å prøve dette som en inngang til eventyrenes verden. For gutta liker å bli lest for, så hvorfor ikke bruke tiden i bilen på bøker. Så dette er mitt prosjekt i tiden fremover. Se om gutta kanskje vil like å lese mer med tiden. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å til rette legge for gode lese opplevelser og ha bøker tilgjengelig for dem.

Men nå tror jeg at jeg skal runde av for denne gangen. Kunne skrevet masse om dette, men nå har vel halvparten av de som startet å lese falt av…

Har du tanker om lesing og barn er det hyggelig om du legger igjen tanker og erfaringene dine i kommentarfeltet. Så man kan dele tanker og erfaringer.