Hvordan vil det gå med meg???

Ja, hvordan vil det gå med meg… Vi er nå på den 20 dagen i denne nye cornoa hverdagen.
Denne nye hverdagen som både er rar og intens på så mange måter. Den begynner jeg å kjenne på hos de jeg bor med.
Vi har gått fra full rulle uker med både det ene og det andre på agendaen.
Men nå Ingenting…

Gressenke

Jeg er vant med å ha en mann som reiser i jobben. Hvor han er sosial og på farten med kunder både i møter og middager. Og da kan jeg få ha min egen tid. Jeg har i gjennomsnitt på 1 til 2 uker i løpet av en mnd. Tenk dere å deilig…
Hvor jeg kan se det jeg vil på tv. Spise den middagen jeg liker aller best. Og klesvasken er ikke så ille store. Og jeg ikke finner sokker rundt omkring i huset. Men senga er alltid full da, for alltid en eller to små folk som kommer krypende ned når de vet pappaen er borte.

Men nå går han hjemme.
Nå må jeg dele tven og klesvasken er større og jeg må lage mer mat. Og ikke minst jeg må gå hjemme hver dag med mannen som alltid har en promp på lur, spesielt på kvelden når man skal under dyna…

Livet i ishaller

Vår normal hverdag pleier vi å tilbringe i en eller annen ishall. Hovedsakelig Askerhallen. Når begge gutta trener og jeg har både skøyte og ishockeyskolen pluss at jeg starta opp med jentelags trening. Så blir det noen timer i ishallen. Vi bruker vel en ca 5-6 timer på en vanlig treningsuke sånn grovt regnet. . Alt kommer ann på om gutta har istid samtidig og om jeg har hockeyskolen. Det kan fort også bli flere hvis eldste mann har noen ekstra økter. Og ikke snakk om når det er cuper og kamper i helgene.. Da blir det noen timer mer..

Utstyr klart for en is-økt i Askerhallen

Så kalenderen i vår hverdag pleier å være ganske hektisk, men igjen, nå står kalendern tom.

Vår nye hverdag prøver vi å gå turer, løpe en tur, drive med teknikk øvelser ute på parkeringsplassen. Men det brenner jo ikke av hos gutta. Energi nivået stiger på de to minste og trangen for sosialisering på mannen starter å komme frem. Hvor skal dette ende?

Så nå lever jeg med 3 stk som har en energinivå som ikke ligner grisen som både promper og maser, de står å drar i meg om mat til alle tider av dagen, spesielt når det passer dårligst.

Hvordan vil det gå med meg uten mine tv-serier og ingen hockey?
Jo, jeg tror jeg overlever. Jeg nyter dagene. Jeg koser meg, ja man river seg litt håret i frustrasjon. Men det er familielivet sitt det..
Hjemmehverdagen er bare fin fin.

Hilsen en travel mamma som prøver å nyte den rolig hverdag…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *